Hopp til innhold

Ny undersøkelse: Flere og flere jobbmøter, men ikke flere beslutninger

Vi går fra møte til møte, men når skal vi egentlig rekke å jobbe? En svensk undersøkelse viser at det holdes flere og flere møter, men at det ikke blir tatt flere beslutninger.

Morgenmøte i Nyhetsavdelingen i NRK

Også Nyhetsavdelingen i NRK starter dagen med et morgenmøte. Her ble blant annet artikkelen du leser nå, diskutert.

Foto: Kambiz Zakaria / NRK

Det er stadig flere som snakker om det som skal gjøres. Noen bruker mer enn halve arbeidstiden sin på møter, sier forskerne fra universitetene i Lund og Malmö som står bak den nye arbeidslivsundersøkelsen.

Det innkalles altså stadig oftere til møterommet, men de mange møtene fører ikke til at det blir tatt flere beslutninger.

– Det er nettopp dette som er problemet. Det er for mange møter som det kommer for lite ut av, sier redaktør Magne Lerø i Dagens Perspektiv, den tidligere Ukeavisen Ledelse.

Han sier til NRK at han kjenner seg godt igjen i den svenske undersøkelsen.

– Det er mye møtetretthet rundt omkring. Da blir det slik at folk sleper seg inn på møtet. Forventningene er lave og da blir ofte resultatet så som så, sier Lerø.

Mange møter fører til enda flere møter

Og ikke nok med det. De stadige møtene fører til at det blir enda flere av dem. For på morgenmøtet blir man kanskje enig om å møtes til et planleggingsmøte. Deretter trenger man muligens et formøte for å virkelig bli enig om hvordan noe skal gjennomføres. Og når det endelig er gjort, innkalles det til et ettermøte der man diskuterer om det man gjorde var godt nok gjennomført.

Slik dannes «møtekjeder», beskriver sosiologene Malin Åkerstrøm og Vesa Leppänen. Sammen med professor i statsvitenskap, Patrik Hall har de skrevet boken «Mötesboken – Tolkningar av arbetslivets sammanträden och rosévinsmingel».

Før bestemte sjefen

– Før var arbeidslivet mer hierarkisk og sjefen kunne ta beslutninger og delegere arbeidsoppgaver, sier Åkerstrøm til Forskning.se.

Nå er arbeidslivet mer demokratisk og det er flere som skal ha et ord med i laget. Vi har blant annet fått nye yrkesgrupper som skal være med når beslutninger tas.

Det kan være snakk om en fra økonomiavdelingen som må få uttale seg, en markedsfører må med, og kanskje en fra personal. Så må man muligens innhente råd fra en fra kommunikasjons­avdelingen også.

Arbeidslivet er blitt mer sammensatt, påpeker forskerne.

Nye møtenavn

– Byråkrater har like mange ord for møter som inuitter har for snø, hevder de svenske forfatterne. De viser blant annet til det svenske grensepolitiet som har kalt sine møter utenlands for «power weeks».

Men det hjelper ikke nødvendigvis å innkalle til en «walk and talk» og ta møtet ute i en park, mener Magne Lerø.

– Det er jo stadig nye ideer til samhandling og det kan være en fordel å gjøre noe alternativt til å gå inn på et møterom. Men det viktigste er jo at man får noe igjen for å møtes, sier han.

Magne Lerø

Magne Lerø sier at resultatet gjerne blir magert når folk sleper seg til møter de ikke helt ser poenget med.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

For møtene kan være både irriterende og frustrerende sier Patrik Hall fra Universitetet i Malmö.

– Man spør seg «hvorfor sitter vi egentlig her?», sier Hall som svarer at formålet kan være å minne de ansatte på at de er en del av en organisasjon.

Heller ta en øl?

Mange opplever det som bortkastet tid og sniker seg til å lese e-post eller logger seg på sosiale medier mens de drikker kaffen sin. Men de mange samlingene kan også handle om å bygge samhold og holde organisasjonen samlet.

– På møtet kan man kanskje klage litt og få en bekreftelse fra kolleger, det kan fungere som en slags terapi, sier Hall.

Her er Lerø mer usikker på om møtene egentlig har noen god sosial funksjon.

– Folk syns ikke det er spesielt trivelig å sitte der. Da er det kanskje bedre å gå en tur, eller å gå ut å ta en fredagspils, sier Magne Lerø.

SISTE NYTT

Siste nytt