Ny studie: Flere av verdens elver inneholder alarmerende mengder antibiotika

Hundrevis av elver i verden inneholder større eller mindre mengder antibiotika, viser en studie ledet av forskere ved universitetet i York i England. Studien blir fremlagt av forskerne i Helsinki denne uka.

Forskningsgruppen har testet fremkomsten av 11 av de mest vanlige antibiotikaene i elver i 72 land. De fant antibiotika i 65 prosent av de 711 områdene som ble testet, skriver den britiske avisen The Guardian.

Forskningen viser at 111 av områdene inneholdt mer antibiotika enn det som anses som trygt. Studien følger en trygghetsskala utviklet av foreningen AMR Industry Alliance, som jobber med å bekjempe antibiotikaresistens. I noen tilfeller var forekomsten opptil 300 ganger høyere enn trygghetsnivået fastsatt av foreningen.

Dr. John Wilkinson, en av forskerne bak studien, beskriver resultatene som «sjokkerende og skremmende».

Donau mest forurenset

Donau, Europas nest lengste elv, er den mest forurensede på kontinentet, ifølge studien. Her viste prøvene at åtte prosent av områdene som ble testet, hadde nivåer av antibiotika som var over det som anses som trygt.

Også Themsen, som ofte blir kategorisert som en av Europas reneste elver, er forurenset av antibiotika. Men verst er det i Bangladesh, Kenya, Ghana, Pakistan og Nigeria hvor søppelforurensing og dårlige kloakksystemer er et problem, viser forskningen.

– Studien dokumenterer at det er en sammenheng mellom mennesker og dyrs helse og miljøet rundt oss. Å få kontroll på antibiotikautslipp fra landbruk, mennesker og industri blir viktig i kampen mot antibiotikaresistens, sier lege og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), Morten Lindbæk.

En global krise

Økningen av antibiotikaresistente bakterier har av FN blitt beskrevet som en global helsekrise. Det er spådd at krisen kan ta opptil ti millioner menneskeliv innen 2050.

– Det store problemet er jo at vi er i ferd med å gå tom for antibiotika. Når vi i tillegg har stadig økende nivåer av antibiotikaresistens, så er det helt klart at det er et alvorlig problem for global folkehelse, sier Pål Jarle Johnsen, professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.

Ifølge ham kan antibiotikaresistens få store konsekvenser for moderne medisin.

– Det er nesten ingen inngrep du kan gjøre uten at man er avhengig av en type antibiotika for å forhindre infeksjon. En hoftetransplantasjon uten antibiotika vil bli så å si umulig. Det samme gjelder moderne kreftbehandlinger. Det er ofte et problem som overses i denne debatten og noe man må ta hensyn til.

– Hva må til for å forhindre at noe sånt skjer?

– Vi må redusere bruken av antibiotika og satse mer på utviklingen av nye og friske antibiotika, særlig mot de bakteriene som allerede er resistente mot flere av antibiotikatypene. Her er vi i akutt mangel, sier Johnsen.