Ny rapport: Fire miljøaktivister drept i uken siden Paris-avtalen

7. april i fjor ble Datu Kaylo Bontulan drept av militæret på Filippinene. Han var en av 212 miljøaktivister som ble drept i fjor – det høyeste tallet som er registrert.

Datu Kaylo Bontolan

Datu Kaylo Bontolan ble drept 7. april 2019.

Foto: HRD Memorial Foto: HRD Memorial

Varslerorganisasjonen Global Witness har siden 2012 ført oversikt over hvor mange miljøaktivister som blir drept i verden.

Fjoråret var det verste så langt. Til sammen ble 212 miljøaktivister drept. Det går frem av Global Witness' årlige rapport som ble lagt frem onsdag.

Siden Paris-avtalen om klimaet ble vedtatt desember 2015 har i gjennomsnitt fire miljøaktivister blitt drept hver uke.

– I en tid der vi trenger folk som kan beskytte planeten mot ødeleggende, karbonintensive industrier, ser vi det høyeste tallet på drepte land- og miljøaktivister, skriver Global Witness.

Aktivisten Rachel Cox i Global Witness sier at det er flere faktorer som fører til flere drap.

– Mangel på eiendomsrett til land, uansvarlig forretningsvirksomhet og myndigheter som prioriterer utvinning av ressurser fremfor menneskerettigheter, setter folks liv i fare, sier Cox til Reuters.,

Ulovlig gruvevirksomhet i Tumaco i Colombia, fotografert i februar 2020. 50 aktivister som arbeidet mot gruvevirksomhet ble drept i 2019.

Ulovlig gruvevirksomhet i Tumaco i Colombia, fotografert i februar 2020. 50 aktivister som arbeidet mot gruvevirksomhet ble drept i 2019.

Foto: RAUL ARBOLEDA / RAUL ARBOLEDA

Halvparten drept i to land

64 aktivister ble drept i Colombia og 43 i Filippinene. Det innebærer at over halvparten av drapene har funnet sted i bare to land.

Det reelle antallet er trolig høyere enn 212 på global basis, ettersom det i flere land er mangelfull registrering.

En av de drepte på Filippinene var 40 år gamle Datu Kaylo Bontulan. Han ble drept under et bombardement fra militæret 7. april i fjor.

Bontulan engasjerte seg i kampen mot gruvevirksomhet og tømmerhogging. Han var medlem av urbefolkningen Katribu. På verdensbasis var rundt 40 prosent av de drepte urfolk.

Verst har situasjonen utviklet seg i Colombia. Der har antall drepte blitt mer enn doblet fra 2018 til 2019.

Totalt var to tredeler av drapene i Latin-Amerika.

Gruver og tømmer

50 av drapene var knyttet til gruveindustri og 24 til tømmerhogst.

Begge de to drapene som skjedde i Europa var knyttet til ulovlig hogst.

I Romania ble en kvinnelig skogvokter drept med øks under et forsøk på å forhindre organiserte kriminelle fra å hogge tømmer uten tillatelse.

En måned senere ble en mannlig kollega skutt og drept i kamp med de samme kriminelle.

Sommefuglaktivisten Homero Gómez ble begravet i Mexico 30. januar i år.

Sommerfuglaktivisten Homero Gómez ble begravet i Mexico 30. januar i år.

Foto: ENRIQUE CASTRO / ENRIQUE CASTRO

Fortsetter i 2020

En rekke hendelser tyder på at 2020 ikke er noe tryggere år for miljøaktivister.

I januar og februar ble to sommerfuglaktivister funnet drept i Mexico. Homero Gómez González jobbet for å bevare skogsområder i delstaten Michoacán som monarksommerfugler trekker til om vinteren.

Ifølge aktivister kan Gómez' død være knyttet til konflikter om tilgang til vann, ulovlig hogst eller inntektene fra billetter til sommerfuglereservatet han ledet.

I Colombia fortsetter også drapene.

Marco Rivadeneira hadde i over 15 år arbeidet for rettighetene til bønder, skriver Frontlinedefenders.

19. mars ble Marco Rivadeneira kidnappet i Colombia. Litt senere ble han funnet drept.

Fire dager etter at Rivadeneira ble kidnappet ble brødrene Omar og Ernesto Guasiruma drept i Valle del Cauca. lenger nord i Colombia.

De to urfolkslederne hadde isolert seg hjemme på grunn av koronapandemien, skriver Contagiordio. To menn på motorsykkel kjørte opp til huset og skjøt dem i hjel.

Så langt tyder lite på at neste års rapport fra Global Witness vil inneholde gode nyheter.

SISTE NYTT

Siste nytt