Ny rapport: – Venezuela har blitt eit lovlaust samfunn

19 år gamle Alixon Osorio Dos Santos Pisani jobba som bakar i Venezuela, eit land der regimet for alvor har mista kontrollen på økonomien, og kor dei forsøker å behalde kontrollen på folket.

Pisani var ein av dei som var leie av regimet, og som ønska eit regimeskifte.

• LES OGSÅ: – Vi blir i gatene heilt til Maduro er borte

Difor gjekk han og nokre vener ned til ein del av Caracas – hovudstaden i Venezuela – kor dei visste det var demonstrasjonar. Dei tok med seg grytelokk og steikepanner som dei slo mot kvarandre. Slike demonstrasjonar har det vore mange av i Venezuela dei siste åra.

Etter kvart utvikla demonstrasjonane seg. Nokon starta å kaste stein og molotovcocktails – flasker fylte med bensin som vart sette fyr på. Etter litt køyrer ein motorsykkel med to væpna politimenn mot folkemengda. Han som sit bakarst skyt inn i folkemengda.

Det eine skotet treff Alixon i brystkassa, som seinare døyr på sjukehuset.

• LES OGSÅ: Da Venezuelas politi ville arrestere NRKs korrespondent
• LES OGSÅ: Norge vil bidra til Venezuela-samtaler

Ber FN om granskingskommisjon

Denne historia om tilfeldig skyting mot folk som viser motstand mot regimet er ei av historiene Amnesty fortel om i rapporten «Hunger for Justice». Der kjem det også fram historier som fortel om bruk av tortur, avrettingar utan dom og massearrestasjonar.

Rapporten er eit resultat av at Amnesty sine folk har reist rundt i Venezuela i 18 dagar i byrjinga av februar for å snakke med folk og dokumentere historier om menneskerettsbrot. Dei har intervjua 70 personar, og innhenta både lyd- og biletmateriale.

Alt materialet skal ha blitt sjekka og verifisert av ekspertar, skriv Amnesty i rapporten.

– Grove brot på menneskeretten skjer systematisk i Venezuela. I slutten av januar reagerte regimet koordinert og veldig aggressivt mot landsdekkande demonstrasjonar mot matmangel og forverring av levestandarden. Minst 47 menneske vart drepne og 900 vilkårleg arresterte, inkludert barn og ungdom, seier samfunnssjef i Amnesty, Tale Birkeland Hungnes.

Amnesty meiner rapporten beviser at regimet til Nicolás Maduro står bak brotsverk mot menneskeslekta, og at regimet må haldast internasjonalt ansvarleg for dette.

Allereie i september i fjor bad land som Peru, Paraguay, Chile, Argentina, Colombia og Canada om at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) etterforskar Nicolas Maduros regime i Venezuela for brot på menneskerettane. No ber Amnesty at FN etablerer ein granskingskommisjon.

– Noreg og det internasjonale samfunn kan ikkje la vere å hjelpe offera for menneskerettsbrota. Dei må vise at slike brotsverk ikkje går ustraffa, og Noreg må ta initiativ i FNs menneskerettsråd i juni til ein uavhengig granskingskommisjon for å undersøke om det har skjedd brotsverk mot menneskeslekta i Venezuela, seier Hungnes.

Ho meiner eit «lite og uavhengig» land som Noreg kan danne alliansar på tvers og spele ei viktig rolle for å «sikre rettferd for offera for menneskerettsbrot».

Kina inn med naudhjelp

Det har vore spesielt uroleg i Venezuela i fleire månader, og seinast denne veka oppmoda opposisjonsleiar Juan Guaidó til nye protestar. Men mange støtter også sittande president Nicolás Maduro, og det er førebels lite som tyder på ei rask løysing på konflikten i landet.

Men økonomien i landet går stadig like dårleg, og mangelen på mat er stor. I går landa eit fly med 71 tonn medisinsk utstyr på flyplassen utanfor Caracas. Hjelpa vert omtalt som «humanitært, teknisk samarbeid».

Når USA forsøkte å levere naudhjelp til landet tidlegare i år vart hjelpesendinga stansa av regimet. Seinare har Røde Kors fått lov til å levere naudshjelp til bebuarar i landet.

• LES OGSÅ: Slik stenger Venezuela grensa

At Kina får lov til å komme med naudhjelp, medan USA vert nekta, fortel ein del om konfliktbiletet i landet. Regimet skuldar USA og vestlege makter for å støtte eit forsøk på regimeskifte i landet, og meiner Guaidó er ei nikkedokke for Trumps regime.

At stormaktene står på kvar si side av konflikten betyr også at FNs tryggingsråd er handlingslamma, fordi stormaktene sitt med vetorett.

LES OGSÅ: Verda er splitta i synet på Venezuela