Hopp til innhold

Varsler 30 til 50 prosent flere katastrofebranner i fremtiden

– Vi ser store skogbranner på steder og årstider der vi ikke hadde branner før. Det holder meg våken om natten, sier Peter Moore, en av forfatterne bak en stor rapport om hva verden kan vente seg av skogbranner.

En sliten brannmann i Corrientes i Argentina tar seg en pust i bakken i kampen mot skogbrannen. Over 8000 km2 er blitt tatt av flammene i brannen som startet i midten av januar.

En sliten brannmann i Corrientes i Argentina tar seg en pust i bakken i kampen mot skogbrannen. Over 8000 km² er blitt tatt av flammene i brannen som startet i midten av januar.

Foto: STRINGER / Reuters

CO₂ i atmosfæren
424 ppm
1,5-gradersmålet
+1,06 °C
Les mer  om klima

Verden har opplevd en rekke katastrofale skogbranner de i siste få årene.

Disse og andre branner har fått FNs miljøfond Unep til å lage en studie om hvordan situasjonen er i dag og hva verden kan vente seg i årene som kommer.

Den siste tida har store skogbrannar ramma den nordlege delen av Argentina hardt. Årsaka er langvarig tørke og høge temperaturar. Over 8.000 kvadratkilometer med skog og mark har så langt blitt svidd av.

Over 8000 kvadratkilometer skog og mark har så langt blitt svidd av i en brann i Argentina, et land som vanligvis ikke opplever store skogbranner.

Kraftig vekst i antall branner

Onsdag ble rapporten lagt frem og konklusjonen er klar: Selv om verden klarer å begrense klimautslippene vil det bli en kraftig vekst i antall katastrofale branner, skriver Unep.

– Branner blir kraftigere og sterkere verden over, både på grunn av klimaendringer og på grunn av hvordan vi mennesker flytter inn i stadig nye områder, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero om rapporten.

En katastrofal brann defineres som en brann som er så ekstrem at den bare vil inntreffe hvert 100. år.

Under RCP 2,6-scenarioet, som innebærer at verden klarer togradersmålet, vil antall branner øke med mellom 31 og 52 prosent i år 2100.

Selv innen år 2030 øker faren for katastrofebranner med 9–14 prosent. Andrew Sullivan, en av forskerne bak rapporten, sier at den økningen ikke bare gjelder for de største og verste brannene.

– Hvis sjansen for katastrofale branner øker så mye, kan man forvente like stor økning i mindre branner, sier Sullivan.

Brannene er ikke bare farlige i seg selv. Ifølge rapporten dør 43.000 mennesker i året på grunn av sot- og røykpartikler fra branner.

Et brannfly slipper flammehemmende midler over Laguna Beach i California 10. februar. Branner oppstår stadig mer utenfor de tidligere normale brannsesongene, heter det i rapporten.

Et brannfly slipper flammehemmende midler over Laguna Beach i California 10. februar. Branner oppstår stadig mer utenfor de tidligere normale brannsesongene, heter det i rapporten.

Foto: Ringo H.W. Chiu / AP

Tre grunner til branner

Rapporten peker på tre hovedgrunner til at ukontrollerte branner oppstår; klimaet, landskapet og brennbart materiale.

Alle tre faktorene har endret seg til det verre de siste årene. I tillegg til klimaendringer har mange bosatt seg på brannfarlige steder.

Samset viser til California der man bygger stadig nye hus i områder der det er stor fare for branner.

Samtidig blir det stadig mer brennbart materiale i skogene. Gamle tørre trær og kvister blir liggende og tar lett fyr. Og kontakt mellom mennesker og natur gjør det stadig lettere å antenne branner.

– Når det blir tørt nok skal det ikke mer til at en bil kjører og dunker borti en stein som igjen dunker borti en annen stein så det skapes en gnist, sier Bjørn Samset.

Brannmann blant brente trær på Ildlandet.

En brannmann etterslukker etter en skogbrann på Ildlandet i Chile, ikke langt fra Antarktis. Nye områder som blir rammet av skogbranner er noe av det som trekkes frem i rapporten.

Foto: STRINGER / Reuters

Vanskelig å beregne

Australske Peter Moore er en av forfatterne bak rapporten. Han viser til at det brenner på steder og årstider der man ikke er vant til brann.

Både Alaska og Sibir opplevde i 2019 enorme branner. Dette er steder som vanligvis er mer kjent for kulde og is.

Vinteren 2021 var det skogbranner på opptil 3000 meters høyde i New Mexico og California. Det var langt tidligere på året enn det vanligvis brenner.

Samset sier at det er vanskelig å beregne det han kaller brannvær er vanskelig beregne.

– Hetebølger er greit, det kan vi stort sett beregne fra hvor varm verden er. Nedbør er litt vanskeligere, mens brannvær er en kombinasjon av hvor varmt det er, hvor vått det er, hvor mye det blåser. Det er en utfordring å anslå hvor det kommer til å brenne mye fremover. Vi vet at det kommer til å bli kraftigere, men detaljene er en utfordring, sier Samset.

Peker på løsninger

Bjørn Hallvard Samset

– Store og kraftige branner er rett og slett noe vi må regne med å måtte forholde oss til i årene som kommer, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.

Foto: CICERO / CICERO

Rapporten bruker mye plass på å trekke frem løsninger på hvordan vil kan begrense skadene.

– Jeg har ikke sett noen annen rapport som peker så tydelig på hva man kan gjøre for å minimere risikoen for branner, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.

I rapporten trekkes frem flere land som har tatt gode grep for å bekjempe branner. Portugal, Indonesia og deler av Amazonas er noen steder man har lyktes.

Først og fremst mener forfatterne bak rapporten at det må brukes mer penger på å forebygge branner. I dag går det meste av pengene til å slåss mot flammene når de først er oppstått.

I fremtiden bør verden i stedet bruke dobbelt så mye på å forebygge som på å slukke branner.

Peter Moore, som sier han sover dårlig om natten på grunn av faren for flere branner, er likevel ikke veldig optimistisk.

– Jeg frykter at vi kommer til å være tilbake her om 5–10 år og diskutere en ny rapport: Og være veldig frustrerte, sier han.

SISTE NYTT

Siste nytt

Pence: – En som setter seg over grunnloven bør ikke bli president

USAs tidligere visepresident Mike Pence starter valgkampen med kraftig kritikk av sin tidligere sjef Donald Trump.

NRKs team i Ukraina er med på redningsaksjoner i Kherson, etter at byen ble rammet av flom grunnet en ødelagt demning.

NRK i Kherson: Folk må søke tilflukt på hustak