Ny rapport fra Interpol avslører utstrakt kriminalitet i avfallsbransjen

Alt plastavfallet som produseres i verden har ført til økt organisert kriminalitet. Dette kan vi ikke akseptere, sier miljø- og klimaministeren.

Plastkriminalitet

Avfallskriminalitet avdekkes under en Interpol-aksjon i juni 2017 i Nederland og Italia.

Foto: Interpol

Plast som vi forbrukere kildesorterer og forventer at skal resirkuleres og brukes på nytt, havner hos kriminelle som dumper eller brenner det.

Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol og WWF, Verdens naturfond offentliggjorde i dag.

– Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade for både dyr, miljø og mennesker. Pengene ender i lommene på forbrytere, og fører til kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking.

Det sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF. Organisasjonen får i år midlene som samles inn fra TV-aksjonen. Pengene skal gå til kampen mot plast i havet.

Avfallet går til Asia

En av årsakene som trekkes fram i rapporten, er at Kina stengte dørene for import av plastavfall i 2018. I perioden 1992 til 2018 skal Kina ha importert nesten halvparten av verdens plastavfall.

Interpol-rapporten tar for seg utviklingen fra 2018 fram til i dag. Den viser en klar trend.

Strømmen av plastavfall går nå fra Europa og Nord-Amerika til fremvoksende økonomier i Asia. Men landene som tar imot størst mengder plast, har ikke systemer for å håndtere avfallet på en god måte.

Container med plastavfall inspiseres i Malaysia

Container med plastavfall inspiseres i Malaysia.

Foto: Interpol

En annen trend som er dokumentert i en rekke land, er ulovlig dumping og brenning av avfall, og søppelbranner.

Vietnam er et av landene som importerer mest plastavfall. Derfra rapporteres det at 88 prosent av alt avfallet i landet ikke håndteres forsvarlig. Indonesia opplyser om 83 prosent feilhåndtert avfall.

– Plastforsøpling er en av de mest alvorlige miljøtruslene som finnes. Det er avgjørende for global miljøsikkerhet at dette håndteres og reguleres på riktig måte, konstaterer Calum MacDonald, styreleder i Interpols miljøutvalg.

Organisert kriminalitet

Organiserte kriminelle tjener gode penger på manglende sporbarhet og fravær av internasjonale regler.

Bedrageri i avfallsbransjen fører også til arbeidskriminalitet, hvitvasking, korrupsjon og som dekke for illegal handel med andre varer.

Illegal handel med plastavfall foregår ofte ved bruk av et transittland, der avfallets opphav skjules og innholdet får falsk deklarasjon. Så sendes det videre til sårbare land som ikke klarer å håndtere det forsvarlig.

Avfallskriminalitet blir i dag ikke etterforsket i tilstrekkelig grad og bransjen blir ikke ansvarliggjort, konkluderer Interpol.

Interpol anbefaler et felles system for lisensiering av avfall, og en felles, digital sporingsplattform slik at avfallet kan spores og informasjon kan deles på tvers av land.

Norge har ikke levert data til denne rapporten. Men som NRK-programmet Folkeopplysningen pekte på denne uken, har heller ikke Norge god nok kontroll på avfallet som produseres her.

Blant dem som har gitt støtte til Interpols arbeid mot marin forsøpling er det norske Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad.

Plastavfall forsøpler i Afrika

Ulovlig avfallsdeponering i Afrika.

Foto: Mike Anane

Alvorlig

– Rapporten som Interpol har laget er alvorlig, og jeg er kjent med denne problematikken. At verdens avfallsproblemer bidrar til økt organisert kriminalitet kan vi ikke akseptere. Det sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Rotevatn sier videre at Norge har bidratt sterkt til endringer i Baselkonvensjonen for å få mer kontroll på global handel med blandet plastavfall.

Sveinung Rotevatn

Miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn sier at norske returselskaper kontrollerer de europeiske sorteringsanleggene de bruker, og at det er strenge krav til dokumentasjon på tvers av landegrensene.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Dette er rettet mot avfall som har særlig stor risiko for å havne på avveie.

Regjeringen har nylig lagt fram en egen stortingsmelding om miljøkriminalitet.

Norsk avfall

– Hovedregelen er at vi i Norge har kontroll på hvor avfallet vårt tar veien. Ikke minst har vi kanskje verdens beste pantesystem for plastflasker.

Pantesystemet gjør at en svært stor andel av plastemballasjen går til resirkulering eller gjenbruk.

– Vi har ikke indikasjon på at norsk plastavfall er en vesentlig kilde til organisert kriminalitet. Norsk plastemballasje blir sendt til avanserte sorteringsanlegg. Vi har betalt ekstra for å sikre god sortering.

Rotevatn sier at dette reduserer risikoen for at avfallet havner i gale hender vesentlig.

– De norske returselskapene kontrollerer også jevnlig de europeiske sorteringsanleggene de bruker.

Behov for en global avtale

– Problemene med plastforurensning er globale. Nettopp derfor er det svært viktig å få på plass en global avtale for å hindre dette. Norge er i førersetet for å få til en slik avtale, sier miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn.

WWF jobber for å få på plass en forpliktende, global avtale mot plastforsøpling. Organisasjonen mener det er helt avgjørende med felles kjøreregler for plasten, som beveger seg på kryss og tvers av landegrenser og kontinenter.

Nesten 2 millioner mennesker i mer enn 40 land har så langt skrevet under WWFs opprop om en global plastavtale.

Generalsekretær i WWF Karoline Andaur.

Karonline Andaur er generalsekretær i WWF, Verdens naturfond

Foto: Ivan Tostrup / WWF Verdens naturfond

– En global avtale må inneholde krav om nasjonale handlingsplaner og retningslinjer, den må forsterke påbegynte initiativer som å fase ut engangsartikler i plast, og sørge for utvikling av bærekraftige alternativer til plast. I tillegg trengs det økonomisk støtte til avfallshåndtering i lavinntektsland, sier Karoline Andaur.

I dag kommer en tredel av plastavfallet som havner i havet fra fire land: Thailand, Vietnam, Indonesia og Filippinene. Det underbygges av Interpol-rapporten.

SISTE NYTT

Siste nytt