Ny president i nabolandet åpner for endring i Venezuela

I over to år har den politiske krisen i Venezuela fremstått som fullstendig låst.

Tross sterk internasjonalt press, sitter president Maduro fortsatt ved makten i Caracas. Deler av opposisjonen har rømt landet, og flere nasjonale protester ble før pandemien slått hardt ned på av myndighetene.

Siden den gang har den humanitære situasjonen forverret seg, og Norge har også forsøkt å løse konflikten mellom partene – uten at en formell forhandling har kommet i havn.

Nå kan en nyvalgt president i nabolandet Colombia endre Venezuelas skjebne, ifølge Latin-Amerika-ekspert.

Vil mykne isfront

Den historiske seieren til tidligere geriljamedlem Gustavo Petro i Colombia forrige måned får trolig konsekvenser langt utover landets grenser.

Forholdet mellom nabolandene Venezuela og Colombia har i flere år vært på kjølepunktet.

Petro gikk til valg på å gjenetablere den diplomatiske linja til Caracas. Han understreket likevel nylig at han også kommer til å stille krav til Maduro.

– Dette er ikke problemer som kommer til å løses over natta, anerkjente Petro til El Pais.

Grense, gerilja og massemigrasjon

Petro har mye å vinne på å løse den diplomatiske floken med Venezuela, ifølge analytiker International Crisis Group Phillip Gunson.

Hovedmotivasjon? Å få kontroll på massemigrasjon og en grense som strekker seg på over 2.200 kilometer.

– Colombia huser 2 millioner venezuelanske flyktninger. De utgjør en økonomisk byrde, og vil nok reise tilbake om forholdene forbedres i hjemlandet, forklarer Gunson.

– I tillegg er det sentralt for Petro å gjenvinne kontroll over grensen. Han må få bukt med tilstedeværelsen av flere tusen colombianske geriljasoldater som gjemmer seg i Venezuela. Flere av disse ser ut til å ha et særlig godt forhold til Maduro-regjeringen, sier Gunson.

Vanskeligere uten Trump og Duque

Petro har uttalt at han ønsker nye dialoger mellom Maduro-regjeringen og opposisjonen i Venezuela. I tillegg sier han at det ikke er aktuelt å utlevere regimekritikere eller opposisjonspolitikere til Venezuela.

Professor i statsvitenskap ved UiO Benedicte Bull tror valget av en venstreside-president i Colombia kan påvirke dynamikken i venezuelansk politikk.

– Petro vil nok ikke støtte den venezuelanske opposisjonen like blindt som avtroppende president i Colombia Iván Duque har gjort de siste fire årene.

Det gjør at den mer ekstreme delen av opposisjonen som bor i eksil og ikke ønsker dialog med Maduro-regimet, nå blir ytterlige svekket etter regjeringsskiftene i både USA og Colombia.

– Den avtroppende presidenten i Colombia, Iván Duque, var i likhet med Trump, en støttespiller for den mer radikale delen av opposisjonen, som ikke har ønsket dialog med Maduro-regimet. Flere fremtredende opposisjonsledere som har kritisert dialogen bor i Colombia, og de vil nå miste nok en viktig alliert, forklarer Bull.

Hun mener likevel ikke det vil svekke opposisjonen som helhet.

– Majoriteten innenfor opposisjonen i Venezuela er tydelige på ønsket om dialog og en bred avtale med Maduro-regimet om demokratisering. Mange er nok skeptiske til Petro, men dette kan også være til deres fordel, sier Bull.

UD forsterker i Venezuela

Professor Bull tror ikke på noen snarlig løsning på den politiske krisen i Venezuela, selv om hun mener at forholdene for nye dialoger er bedre enn på lenge.

Samtidig med den nyeste utviklingen, kan også NRK melde om at Norge forsterker diplomatiet i Venezuela.

Den norske ambassaden ble stengt i 2013, men nå sender UD en norsk diplomat som blir utstasjonert i hovedstaden Caracas i August.

– Beslutningen bunner i et langsiktig ønske om norsk tilstedeværelse i Venezuela for å kunne følge opp en rekke saker, sier kommunikasjonsrådgiver Ragnhild Håland Simenstad til NRK.

UD ønsker ikke å gå i nærmere detalj på hvilke saker de ønsker å følge opp.

Professor Benedicte Bull mener dette er et tydelig tegn på at Norge ønsker å posisjonere seg for å kunne bidra inn i nye fredssamtaler i Venezuela.

– Egentlig har det vært unaturlig at Norge ikke har hatt noen offisiell representasjon, så involvert man har vært i å legge til rette for dialog. At man nå gjenoppretter formell tilstedeværelse er både et signal om ønske om videre engasjement, og en del av en trend der flere vestlige land normaliserer forholdet til Venezuela, sier Bull.