NRK Meny
Urix forklarer

Ny palestinsk samarbeidsavtale

Hva vil avtalen bety? Og hvilke snublesteiner gjenstår før palestinerne er forent? Her er seks spørsmål og svar om samarbeidsavtalen mellom Fatah og Hamas.

PALESTINIANS-TALKS/

Palestinere feirer etter at det ble klart at en samarbeidsavtale mellom Hamas og Fatah er inngått.

Foto: IBRAHEEM ABU MUSTAFA / Reuters

Hamas og Fatah er kommet til frem til en samarbeidsavtale for å avslutte den ti år lange konflikten mellom dem.

Avtalen er inngått etter to dager med intense forhandlinger i Kairo – der partene varsler at de vil holde en pressekonferanse i ettermiddag.

Men hva innebærer avtalen? Hva vil den bety? Og hvilke snublesteiner gjenstår før palestinerne er forent?

Her er seks spørsmål og svar om avtalen.

Hva er forhåpningene med avtalen?

Dette er ment å bane vei for en maktoverføring på Gazastripen fra Hamas, til den palestinske selvstyremyndigheten under president Mahmoud Abbas.

Og dermed bane vei for at den ti år lange konflikten mellom Hamas – som styrer Gazastripen – og den Fatah-ledede palestinske selvstyremyndigheten – som styrer Vestbredden – løses.

Men det er langt igjen dit, og snublesteinene er mange.

Hva innebærer avtalen?

Detaljene er ennå nokså uklare; trolig vil omverdenen få vite mer på den varslede pressekonferansen.

PALESTINIANS-TALKS/

En mann feirer samarbeidsavtalen med fyrverkeri på Gazastripen i dag.

Foto: SUHAIB SALEM / Reuters

Tjenestemenn involvert i samtalene har sagt at avtalen innebærer at Hamas overfører regjeringsansvaret for Gazastripen til regjeringen til statsminister Rami Hamdallah, som regjerer Vestbredden.

Kontrollen over Gaza-siden av Rafah-grenseovergangen med Egypt skal også overføres til Hamdallahs regjering.

Hamas, Fatah og andre, mindre palestinske partier skal møtes tidlig i neste måned for å diskutere gjennomføring av parlaments- og presidentvalg.

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas er ventet å reise til Gazastripen i løpet av den neste måneden – det første besøket på et tiår.

Palestinerne er ventet å begynne forhandlinger om en dannelsen av en samlingsregjering de neste ukene.

Samtidig vil sanksjoner Abbas har innført mot Hamas, bli løftet.

Hvorfor har Hamas og Fatah vært i konflikt?

Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006, men ble ikke anerkjent av omverdenen. EU, USA og Israel definerer Hamas som en terrororganisasjon.

Hamas inviterte Fatah med i en samlingsregjering i 2007, men senere samme år brøt det ut væpnet konflikt mellom de to gruppene. Det endte med at Hamas kastet ut Fatah og tok kontroll over området.

Palestinsk soldat ved grenseovergangen ved Rafah mellom Gazastripen og Egypt

Hamas har lenge ønsket at Rafah-grensen med Egypt blir åpnet. Det ga Egypt - som ledet forhandlingene - et pressmiddel for å få Hamas til forhandlingsbordet.

Foto: IBRAHEEM ABU MUSTAFA / Reuters

Siden har den Fatah-dominerte palestinske selvstyremyndigheten styrt Vestbredden, mens Hamas har styrt Gazastripen alene – uten å skrive ut nye valg.

De to er svært ulike på mange vis, blant annet i synet på Israel og religionens rolle i dagligliv og styresett. De har også ulike regionale støttespillere som tidvis har gjort dialog vanskeligere.

Det har vært flere forsøk på forsoning. I 2011 og 2014 ble det inngått avtaler om samlingsregjeringer, men de så aldri dagens lys.

Hva er hindringene som kan ødelegge for prosessen?

Tidligere forsøk på forsoning har mislyktes.

Ifølge avtalen som er inngått nå, skal det dannes komiteer for å stake ut de praktiske detaljene – her har tidligere prosesser stagnert.

Først og fremst er det Hamas' våpen som er den største uenigheten.

Hamas sier de ikke vil legge ned våpnene, mens Mahmoud Abbas har sagt at han ikke vil ha noen «Hezbollah-løsning» for Gazastripen. Han referer da til situasjonen i Libanon, hvor Hezbollah både er et politisk parti og en bevæpnet gruppe – og den største maktfaktoren i landet.

Dette er den aller største snublesteinen, og kan komme til å få hele prosessen til å havarere.

Samtidig har USA og Israel gjort det klart at de ikke vil anerkjenne Hamas-deltakelse i en palestinsk regjering.

Mange analytikere velger derfor en «vent og se»-holdning til avtalen.

Det har vært flere mislykkede forsøk på å få Hamas og Fatah til å forsones hvorfor skal det bli annerledes denne gangen?

Begge sider virker mer optimistiske denne gangen.

For selv om det er mange snublesteiner igjen, er situasjonen både på bakken og i regionen en litt annen enn tidligere.

De sosioøkonomiske forholdene på Gazastripen – som er under både israelsk og egyptisk blokade – har lenge vært elendige. Arbeidsledigheten er på over 40 prosent. Elektrisiteten er mangelfull. Mange byråkrater står uten lønn.

I det siste er det blitt verre:

Mahmoud Abbas - som er 82 år og trolig opptatt av sitt ettermæle - har økt presset på Hamas ved å slutte å betale for elektrisiteten i Gaza (noe som gjør at det er strøm bare noen få timer om dagen) og kuttet lønninger til titusenvis av byråkrater og politimenn som har vært uten jobb siden Hamas tok over Gazastripen.

I tillegg kommer ikke utenlandske donorpenger inn i samme grad. Qatar er den største donoren til Gaza, men Qatar er selv under en boikott av mange av de andre arabiske statene for tiden.

Hamas – som er under både israelsk og egyptisk blokade – frykter sosial uro og er stadig mer isolert internasjonalt. De har bedt Egypt åpne Rafah-grensen til Sinai. Egypt har gått med på å forsyne Gaza med noe drivstoff til elektrisitet og har samtidig presset Hamas til forhandlinger med Fatah.

FILES-PALESTINIAN-ISRAEL-CONFLICT-GAZA-ELECTRICITY

Barn gjør lekser under et strømbrudd på Gazastripen. Den siste tiden har innbyggerne bare hatt noen få timer strøm om dagen.

Foto: MAHMUD HAMS / AFP

Hva vil det ha å si for palestinerne hvis dette lykkes?

Det vil ha mye å si, spesielt for palestineren på Gazastripen, hvis sanksjonene mot Hamas løftes. Det vil også ha svært mye å si hvis Rafah-grensen med Egypt åpnes.

Innbyggerne på Gazastripen håper avtalen skal bedre de miserable leveforholdene, gi mer strøm, lønninger, bedre økonomi og flere jobber.

Noen palestinerne mener også det vil gjøre dem bedre rustet til eventuelle forhandlinger med Israel, at de står forent.

Men det er uklart hvordan det vil slå ut: hverken USA eller Israel vil anerkjenne Hamas-deltakelse i en palestinsk regjering.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt