Ny lov i Danmark: Kan inndra og selge bilen til råkjørere

«Vanvidskørsel» kaller danskene det. Kjøring langt over fartsgrensene eller med veldig høy promille.

Fra 31. mars har dansk politi fått et nytt verktøy i kampen mot råkjørerne.

De kan ta beslag i bilen på stedet og hvis de får medhold i retten blir den auksjonert bort og pengene går til staten.

– Vi er nådd et punkt, der vi er nødt til å gjøre noe med vanviddsbilismen. Det er mennesker som mister livet fordi andre kjører fullstendig idiotisk.

Det sier Christian Berthelsen, som er politiassistent ved Rigspolitiets Nationale Færdselscenter, til DR.

Tre kriterier

I utgangspunktet er det tre forskjellige kriterier som gjør at politiet kan beslaglegge bilen på stedet.

• Hvis man kjører over 200 km/t, uansett hvor høy fartsgrensen er. Maksimal fartsgrense i Danmark er 130 km/t.
• Hvis man kjører over dobbelt så fort som fartsgrensen og farten er over 100 km/t. Med andre ord mister man ikke bilen med 80 km/t i en 40-sone, men den ryker med 120 km/t i en 60-sone.
• Hvis man har over 2,0 i promille. Danmark har en promillegrense på 0,5, høyere enn den norske på 0,2.

I tillegg gjelder egne regler hvis råkjøringen fører til at noen blir drept eller skadd.

Hverken Porsche eller pizza

Berthelsen sier til NRK at en av bilene som er beslaglagt var en Porsche som kjørte i over 200 km/t.

– Han som kjørte bilen skulle ut og hente pizza, sier Berthelsen.

Mannen ble stoppet av politiet som tok beslag i bilen på stedet.

– Så han fikk hverken Porsche eller pizza med hjem, sier Berthelsen lakonisk.

Dansk TV 2 beskriver også andre stygge tilfeller av råkjøring.

En 34-åring i en Audi A3 ble tatt i 207 km/t på motorveien ved Esbjerg, mens en ung mann ble målt til 146 km/t i en 60-sone i København.

Kan beslaglegge andres biler

Av de 29 bilene som er beslaglagt siden loven trådte i kraft, hadde bilen i 20 av tilfellene en annen eier enn den som kjørte.

Det gjaldt blant annet Porschen som ble stoppet på Nordsjælland. Eieren hadde lånt den til sin venn, pizzahenteren.

Berthelsen sier at loven gjelder selv om det er en bil man har lånt, eller om det er en leasingbil eller en firmabil.

– Det er helt underordnet. Politiet skal bare beslaglegge og konfiskere kjøretøyet, sier han.

Blant dem som reagerer mot loven er leasingselskapene, De mener at det er urimelig at selskapene kan få bilene konfiskert, selv om de ikke har noen mulighet til å overvåke kjøringen.

– Det tilsvarer at produsenter av kniver eller våpen blir straffet fordi de som kjøper dem gjør noe ulovlig, sier Christian Brandt i bransjeorganisasjonen Finans og Leasing.

Som et resultat av en EU-dom er det tatt inn et avsnitt i loven om at bilen ikke kan konfiskeres om eieren handlet i god tro, skriver DR.

Transportminister Benny Engelbrecht sier imidlertid at regjeringen i utgangspunktet vil at bilene skal bli tatt.

Kan inndra i Norge

I Norge er det mulig å inndra råkjøreres biler, men det skjer ekstremt sjeldent.

Rana Blad beskriver et av de sjeldne tilfellene der en ung mann i 2014 fikk inndratt bilen.

Mannen hadde da to ganger på to døgn blitt stoppet for å ha kjørt uten førerkort og kjørt for fort.

Fra før hadde han flere tidligere straffer for blant annet promillekjøring og kjøring uten førerkort.

Politidirektoratet opplyser til NRK at det er adgang til å inndra biler også i Norge. Det kan gjøres både i inntil ett år etter Vegtrafikkloven og permanent etter straffeloven.

Direktoratet skriver til NRK at de ikke har en oversikt over hvor ofte det blir inndratt biler, men at de mener at begge mulighetene til inndragelse burde bli benyttet oftere enn det som skjer i dag.

Trygg Trafikk er skeptisk

Trygg Trafikk sier at de tror det er en ganske liten gruppe som oppfører seg sånn i trafikken i Norge.

– Det finnes noen som kjører veldig fort og ofte da rusa og også gjentagende. Så det finnes en liten gruppe, men den er heldigvis ikke så stor, sier kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk, Ingrid Trømborg, til NRK.

Hun sier at Trygg Trafikk er skeptiske til å innføre den danske ordningen, blant annet fordi den reiser en del utfordringer, både etiske og juridiske.

– Trolig vil det bli oppfattet som en svært urettferdig ordning fordi eieren ikke har mulighet til å avverge denne villmannskjøringen, sier Trømborg.

Samtidig tror hun at det er en trafikksikkerhetsgevinst i forslaget og at det kan bli aktuelt om det blir flere råkjørere.