Loven setter nasjonale standarder for hvordan politiet skal arbeide.
Drap førte til store protester
Det var 25. mai i fjor George Floyd døde etter å ha blitt lagt i bakken og holdt nede med makt av politiet i Minneapolis.
Politimannen som holdt halsgrepet, Derek Chauvin har forklart at han forsøkte å få Floyd inn i baksetet på politibilen fra førersiden, men at Floyd motsatte seg dette.
46-årige Floyd skal gjentatte ganger ha sagt at han hadde problemer med å puste. Chauvin gikk til passasjersiden av bilen og forsøkte å få Floyd inn fra den siden også.
Det var etter dette Floyd legges i bakken ved siden av politibilen. Der ble 46-åringen liggende på magen i flere minutter. En av tjenestemennene, 44-årige Derek Chauvin, presset samtidig et kne mot Floyds nakkeregion. Floyd gjentok også her gjentatte ganger at han ikke fikk puste.
Drapet førte til store protester i en rekke byer i USA i flere uker etter drapet.
En av videoene som viser pågripelsen av den fargede George Floyd i Minneapolis den 25. mai i fjor.
Loven ble stoppet i Senatet
Demokratene introduserte først loven i fjor etter hendelsen i Minneapolis. Men den gikk ikke igjennom den gang fordi Republikanerne kontrollerte Senatet.
Tilhengerne av loven mener at den er svært viktig for å fjerne rasediskriminering innad i politiet.
Det er nå Demokratene som kontrollerer Senatet, riktignok med en 50-50 fordeling der visepresident Kamala Harris er på vippen og dermed kan avgjøre i viktige avstemminger.
Den demokratiske representanten Karen Bass fra California, har ansvar for politisaker i Representantenes hus. Ifølge CNN sier hun at Demokratene nå er i ferd med å gjennomgå politiets rolle.
– Jeg har stor tro på at vi vil få denne saken igjennom i Senatet og at den havner på president Bidens bord om kort tid, sier Bass.
CNN skriver at det er fortsatt et lite forbehold om at denne loven kan stoppes i Senatet. Enkelte lovforslag må ha 60 stemmer i Senatet for å passere, det er uklart om det er tilstrekkelig Republikanere som vil støtte dette forslaget til at det går igjennom. Noen av Republikanerne som signaliserte støtte i forrige runde, er erstattet med nye representanter etter valget.
Rettssakene kommer opp i løpet av 2021
Et av tiltakene som følger med loven er at det skal opprettes et nasjonalt register over politifolk med dårlig oppførsel. Dette skal få bukt med at noen søker seg ny jobb i andre stater, for å unngå konsekvenser av sine handlinger.
Loven er ment å forby diskriminering på grunn av befolkningsgrupper eller religion, både nasjonalt, statlig og på lokalt nivå i USA.
Rettssakene mot de fire politimennene som pågrep George Floyd er nå delt i to saker. Den ene mot politimannen Derek Chauvin er planlagt å starte i slutten av denne måneden.
Saken mot de tre andre politimennene er berammet til august 2021.
Chauvin er siktet for forsettlig drap. De tre andre mennene er siktet for medvirkning.
LES OGSÅ:
