På en pressekonferanse ved avslutningen av EUs todagers sommertoppmøte fredag gjorde Cowen det klart at folkeavstemningen vil bli holdt tidlig i høst, trolig allerede 1. oktober.
– Jeg føler vi er i posisjon til å holde folkeavstemning nummer to i begynnelsen av oktober, sa Cowen.
Går mot ja
Irene sa et klart nei til Lisboa-traktaten i fjor sommer. Begrunnelsen blant mange velgere var da en frykt for at traktaten ville gripe inn i sentrale områder i irsk politikk.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Men med garantiene som kom på plass fredag, om at irsk lovgiving om nøytralitet, familielov og skattepolitikk ikke blir endret av traktaten, mener Cowen at traktatmotstanderne har mistet mange av sine argumenter. De siste meningsmålingene tyder også på at Irland, hardt rammet av den økonomiske krisen, nå vil si ja til traktaten.
Et irsk ja vil fjerne det største gjenstående hinderet for traktaten, som ellers bare mangler to presidentunderskrifter i Polen og Tsjekkia før den kan tre i kraft.
Men EUs toppledere brukte mye tid og krefter for å få på plass garantiene, ettersom det var splid om hvordan de skulle gjøres lovlig bindende.
Hard tautrekking
Spesielt den britiske statsministeren Gordon Brown dro til Brussel med frykt for at de irske garantiene ville utløse en ny debatt om ratifiseringen av traktaten. Det kunne styrket kravet fra hans konservative motstandere om at også Storbritannia må ha en folkeavstemning.
Etter hard tautrekking fredag, og egne møter på bakrommet mellom Brown og Cowen, slo EU-lederne ettertrykkelig fast at de irske garantiene ikke trenger å ratifiseres og ikke på noen områder endrer på traktaten.
Garantiene slår spesifikt fast at Irlands abortforbud, nøytralitet og skattebestemmelser ikke påvirkes av avtalen. De irske lovparagrafene som nevnes, inneholder også formuleringer som «staten skal sikre at mødre ikke av økonomisk nødvendighet må ta arbeid slik at deres hjemlige plikter neglisjeres».
– At vi slår fast at lovtekstene ikke rammes av traktaten, betyr ikke at vi sier oss enig i dem, konstaterte Sveriges EU-minister Cecilia Malmström etter møtet.
De irske garantiene skal på et senere tidspunkt tilføres traktaten som en protokoll, sannsynligvis i forbindelse med en tiltredelseserklæring for EU-søkeren Kroatia i nær framtid.
Brown fikk innrømmelser
Toppmøtet vedtok samtidig hovedlinjene for å opprette et sterkere tilsyn med Europas finansmarkeder, blant annet ved å opprette tre nye tilsyn og et grenseoverskridende råd som skal overvåke markedene.
Etter sterkt press fra Storbritannia ble det fastslått at de nye organene ikke skal ha rett til å pålegge medlemsland å bruke av sine budsjetter for å rette opp eventuelle mangler som avdekkes i finanssystemet.
Brown gjorde et poeng av å understreke at det fortsatt er opp til nasjonale myndigheter å avgjøre for eksempel om en bank skal reddes av skattebetalernes penger.
Britene sørget også for at styringen av det nye rådet ikke utelukkende forankres hos Den europeiske sentralbanken i Frankfurt, men at den kan rullere mellom de 27 EU-landene.
EU-toppmøtet ga også sin støtte til å gi EU-kommisjonens president José Manuel Barroso fem nye år, men det krever også en godkjenning i EU-parlamentet.
– Jeg håper at det kan skje når parlamentet kommer sammen i juli, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt, som overtar EU-formannskapet om to uker.