I 2010 ble 500 mennesker drept - nå kan en strømmast skape ny uro

Den siste uken har det igjen vært spent med skyting og gisseltakinger i grenseområdet mellom Kirgisistan og Usbekistan. Denne etnisk svært sammensatte delen av Sentral-Asia har de siste tiårene sett flere svært blodige konflikter, så seint som i juni 2010 ble rundt 500 mennesker drept i etnisk uroligheter i byen Osj.

Strømmaster som skapte ny uro i Kirgisistan

Disse strømmastene er bakgrunnen for den nye uroen i Kirgisistan.

Foto: Jengish Aldarov / RFE/RL

Sentral-Asia og Kirgisistan ligger vanligvis langt unna det sentrale nyhetsbilde, bare av og til, som i midten av juni 2010 eksploderer det, og vi får brutale bilder av stridsvogner og rasende demonstranter, og mange døde mennesker i gatene.

For det var det som skjedde i Osj den gangen for to og et halvt år siden, en ulmende konflikt mellom kirgisere og usbekere ble til rene pogromer. Mennesker slo hverandre i hjel med stokker, tente fyr på hverandres hus, igjen lå rundt 500 døde, de fleste tilhørte den usbekiske minoriteten i fjellandet Kirgisistan.

Rasende mobb

Mange usbekere kunne etterpå fortelle hvordan husene deres ble brent ned av rasende mobber av kirgisiske menn, mange av dem fra fattige landsbyer rundt selve Osj.

Militæret på plass i Osj i Kirgisitan

Militæret var på plass i Osj for å roe ned gemyttene.

Foto: Jengish Aldarov / RFE/RL

Det som skjedde i 2010 fortalte hvor ustabilt, og fote farlig situasjonen er i Sentral-Asia, i det som en gang var en del av det russiske og sovjetiske imperiet, men som fra 1991 ble til fem selvstendige land. Og den siste uken har det igjen vært uro og skyting her, denne gangen rundt området Sokh vest for Osj, en av mange små enklaver som ligger inne på Kirgisisk området, men som er en del av nabolandet Usbekistan.

Satt opp master

Kirgisiske grensevakter skulle sette opp noen master for en strømledning til en grensepost, og kom til å sette noen av stolpene inne i omdiskutert område. Dermed var bråket i gang.

Strømmaster som skapte ny uro i Kirgisistan

Disse strømmastene er bakgrunnen for den nye uroen i Kirgisistan.

Foto: Jengish Aldarov / RFE/RL

Beboerne i enklaven Sokh gikk til fysisk angrep på grensevaktene, de skjøt tilbake. Tre sivile ble skadet av skytingen mens 13 grensesoldater ble lettere skadet av de rasende beboerne.

Innbyggerne i enklaven tok så gisler fra nærliggende kirgisiske landsbyer, mens kirgiserne svarte med å ta gisler fra enklaven. Situasjonen ble til slutt avklart, men viser hvor lite som skal til før situasjonen kommer ut av kontroll i denne delen av verden.

Levd tett sammen

Da NRK besøkte Osj for noen år siden, var det vanskelig å forestille seg at den fredelige gamle handelsbyen på den historiske Silkeveien snart skulle eksplodere i etnisk uro og vold.

Kirgiserne og usbekerne snakker begge et tyrkisk språk, og har i århundre levd tett på hverandre, uten større konflikter. Men da Sovjetunionen brøt sammen, forandret også den hårfine balansen mellom folkegruppen i denne delen av verden sammen. De tidligere nomadiske kirgiserne mente de stort sett bofaste usbekerne hadde for stor makt og innflytelse, og misunnelse, og rene rykter var nok til å sette i gang uro og bråk.

I 1990 ble minst 300 mennesker drept i sammenstøt mellom kirgisere og usbekere, i 2010 var altså uroen enda voldsommere. Sammenstøtene sist helg og på mandag har gjort at blant annet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa OSCE denne uken gikk ut og oppfordret partene til tilbakeholdenhet og samtidig tilbød seg å mekle for å hindre at situasjonen ikke en gang til skal komme ut av kontroll.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Enklaver

Det er fire usbekiske og to tadsjikiske enklaver i Kirgisistan, Tadsjikistan har en enklave i Usbekistan, og for å gjøre bilde enda mer komplisert finnes det også en liten kirgisisk enklave inne i Usbekistan.

Det gjør heller ikke situasjonen enklere at flertallet av innbyggerne i den største usbekiske enklaven i Kirgisistan Sokh, der uroen har vært den siste uken, er etniske tadsjikere. Usbekiske myndigheter har i tillegg fått mye kritikk for å ha minelagt deler av grenseområdene, noe som har drept og skadet hundrevis av sivile. Dette har heller ikke vært med å forbedre samarbeidsklimaet i regionen.

Den kirgisiske forskeren og samfunnsdebattanten Turat Akimov mener at hendelsene i den sørlige delen av Kirgisistan viser at landet ikke kan kalle seg fullt og helt selvstendig.
– Det er så mange krefter som drar og sliter i oss at det i uoverskuelig framtid vil være vanskelig å få til et stabilt styre, mener han.

Ikke minst de uavklarte grensene med små enklaver inne på kirgisisk territorium, gjør situasjonen komplisert.

Kirgisistan og Sentral-Asia ligger strategisk på grensen mot Kina og Afghanistan, og både USA og Russland har baser i landet. Men så langt har stormaktene og det internasjonale samfunnet gjort lite for å hjelpe de fattige innbyggerne i regionen, mange mener at nettopp de håpløse økonomiske forholdene skaper grobunn for den farlige etniske uroen som stadig truer stabiliteten i området.

SISTE NYTT

Siste nytt