Norsk hjelpearbeider i Spania sier eiere knekker beina på jakthunder

– Hundeeiere kjører langt for å kvitte seg med jakthunden, forteller Nils Erik Palm Fauske til NRK. Han sier at de får inn hunder med beinbrudd fordi enkelte hundeeiere knekker forbeina til dyrene.

– Da kan ikke hunden følge etter dem når de kjører derfra. Dermed blir hundene fastlåst på den plassen. Enten dør de av sult, eller så vil noen finne dem. Når noen finner hundene, får vi de inn, sier Palm Fauske.

To dager i uken jobber han som frivillig på et mottakssenter for forlatte dyr i nærheten av Torrevieja ved solkysten i Spania.

– Dessverre er det litt for vanlig at vi får inn jakthunder med beinbrudd, sier han.

I ukene etter at den tradisjonelle jaktsesongen er slutt ser de en økning av spanske jakthunder på mottaket. Noen blir levert inn av eierne, andre blir funnet tilfeldig.

– «Levetiden» for disse jakthundene er ikke mer enn to-tre år. Da byttes de ut til fordel for nye, yngre og raskere hunder, sier Palm Fauske.

Mange av dem blir forlatt eller drept.

Jaktlobby verner om jaktsporten

Den nye dyrevelferdsloven i Spania ble vedtatt i mars og vil tre i kraft til høsten. Det betyr mer ansvar for kjæledyreiere. Blant annet må fremtidige hundeeiere ta kurs i hundehold. Avl blir mer regulert og det blir forbud mot bruk av pigghalsbånd. Det blir heller ikke lenger lov å selge kjæledyr i butikker.

Men den nye lover gjelder ikke for jakthunder eller dyr som blir brukt i tyrefekting.

– Man skal bekjempe det som ikke er bra, men ikke ved å utrydde sporten vår, sier Luis Angel Vegas til nyhetsbyrået Reuters. Han leder den spanske foreningen for Galgos.

En sterk jaktlobby i Spania fikk loven endret for de tradisjonelle jakthundene i siste liten.

– Jeg tror ingen vil forby biler for å forhindre trafikkulykker, legger han til.

Sponset av kongen

I Spania er jakt- og løpshunder stor butikk og har en omsetning på rundt 50 milliarder norske kroner i året.

I århundrer har de tradisjonelle jakthundene, spansk galgo, også kjent som mynde, og rasen podenco, blitt brukt til harejaktløp i Spania. Hundene har stort jaktinstinkt og kan springe 60–70 kilometer i timen.

Løpende blir ofte sendt direkte på TV.

Hundene får minimalt med mat. Nok til at de kan løpe raskt, men lite nok til at de er sultne og vil ha fatt i sitt bytte.

Det gjeveste løpet skjer i januar og premien er sponset av kongen av Spania.

Kastes i brønner

I 2021 ble det tatt imot over 167.000 hunder på spanske kommunale mottak, som ofte blir drevet av frivillige organisasjoner. En stor del av hundene kom inn etter jaktsesongen, ifølge en studie til Dyrevernsorganisasjonen Foundation Affinity.

Ved mottaket som Nils Erik Palm Fauske jobber ved i Spania er det også vanlig å få inn hunder med åpne sår etter at eier har skåret ut id-merket. Da kan ikke hunden lenger knyttes til eier.

– Vi har også tilfeller med halsbånd som har vært på hunden over så lang tid, uten å bli justert, at det har grodd fast rundt halsen. De må opereres ut igjen, sier Fauske.

Norske protester

Dyrevernsorganisasjoner har lenge ropt varsko om hvordan noen eiere kvitter seg med hunder som ikke er raske nok.

– Etter jaktsesongen blir disse hundene ofte torturert. De kan bli hengt, skutt, eller rett og slett bare etterlatt for å dø. Det har nærmest blitt en slags tradisjon å torturere disse hundene, sier veterinær og leder Noah for dyrs rettigheter Siri Martinsen.

Hun sier det er vanskelig å forstå slike holdninger.

– For eksempel blir hunder som man ikke er fornøyd med i jakten straffet og torturert. De man er fornøyd med gis en raskere død. Det er ganske skrudd og syk måte å oppføre seg mot dyr på i hele den spanske jakttradisjonen, sier Martinsen.

I likhet med tyrefekting er dette en svært omstridt sport. Protestene og hvordan dyrene blir behandlet har vært mange.

Også i Norge er det engasjement.

– Vi har en underskriftskampanje og så langt har vi over 10.000 signaturer, forteller Martinsen.

Disse blir videreformidlet til den spanske ambassaden.

Martinsen fremhever samtidig at det er en stor utvikling i Spania når det gjelder dyrevelferd.

– Det er en sterk dyrevernsbevegelse i Spania, og egentlig skulle også jakthundene være beskyttet av denne nye loven. Det ble en politisk manøver i siste liten som førte til at disse dyrene, som trengte loven mest, ble fritatt fra den, sier hun.

Valg i Spania

Det Kongelige Spanske Jaktforbundet representerer flere enn 333.000 jegere – og har en mektig lobby.

Sosialistpartiet, som er det største partiet i den spanske regjeringskoalisjonen, endret mening like før den nye dyrevernsloven skulle vedtas. Selv om vern av dyr har vært en av venstresidens fanesaker, ble frykten over å miste stemmer for stor.

Etter en lang og opphetet debatt gikk partiet til statsminister Pedro Sanchéz med på unntaket om at dyrevelferdsloven ikke gjelder for dem som eier galgoer eller andre dyr som blir brukt i tradisjonelle aktiviteter på landsbygda.

– Å gi unntak for jakthundene er å la dem som mishandler hundene gå ustraffet, sa sosialminister Ione Belarra da loven ble vedtatt.

Hun la til at de hadde gjort så godt de kunne med den makten de har i regjeringssamarbeidet.

Nils Erik Palm Fauske sier han synes å se en liten endring i folks holdninger. Det er mye oppmerksomhet rundt denne saken i sosiale medier nå, forteller han.

– Vi mangler å få et ordentlig rettsvern på plass for jakthundene. Det ser ut til at loven har en betydning, men det tar tid før det blir bedre. Det er ikke gjort på en måned eller tre. Det tar nok gjerne et år eller ti, avslutter han.