Ny-Caledonia sa nei til selvstendighet

Det ble et klart nei til løsrivelse fra Frankrike i folkeavstemning i Ny-Caledonia i dag. Frankrikes president sier han er stolt over resultatet.

Med Ny-Caledonias flagg

Den franske presidenten ble møtt av folk med Ny-Caledonias flagg da han besøkte øygruppen i mai.

Foto: Ludovic Marin / AFP

De stemmeberettigede møtte opp i hopetall til dagens valg i det tropiske øyriket. Noen steder var oppmøtet så stort at stemmelokalene holdt åpent lengre enn planlagt.

«Vil du at Ny-Caledonia skal vinne full suverenitet og bli uavhengig?»

Det var spørsmålet det stemmeberettigede i stillehavsterritoriet med rundt 270.000 innbyggere måtte svare på. 56,4 prosent av de stemmeberettigede stemte «nei».

Ifølge FNs definisjoner er øyområdet en koloni. Nå forblir Ny-Caledonia fransk, med en spesiell status der landområdet har en viss grad av selvstyre etter en avtale som ble inngått i 1998.

Kø foran stemmelokale

En mann med flagget til Ny-Caledonia står i kø ved et stemmelokale.

Foto: Mathurin Derel / AP

Øyriket ligger 16.500 kilometer, eller en flytur på minst 20 timer, fra Paris (se kart nederst i artikkelen). Et frodig landskap med skogkledde fjell og hvite stillehavsstrender. Men også med nikkelgruver og med store forskjeller på fattige og rike i befolkningen.

Vil bestemme selv

– Vi har rett til å bestemme over oss selv, vi har krav på selvstendighet fra et europeisk land, sier Roch Wamytan til nyhetsbyrået AP. Han er aktiv i den kaledonske frigjøringsfronten FLNKS.

Roch Wamytan

Roch Wamytan

Foto: AP

Øygruppen har vært fransk siden 1853. I starten ble den brukt som en straffekoloni for både kriminelle og politiske fanger. I dag er levestandarden høyere enn i mange av de omliggende øyrikene i Stillehavet, men rikdommen er svært ulikt fordelt.

Fra 1984 til 1988 ble minst 70 mennesker drept i en borgerkrig. Opprøret ble ledet an av folkegruppen kanakene, som under kolonistyret hadde vært tvunget til å leve i avsidesliggende reservater. De fikk heller ikke gå inn på spesielle områder som var forbeholdt europeere.

En stolt Emmanuel Macron

En avtale inngått i juni 1988 skulle være starten på en gjenforening og begynnelsen på en frigjøringsprosess. Da ble det blant annet bestemt at en folkeavstemning skulle holdes innen 20 år.

Frankrikes president Emmanuel Macron sier han er svært stolt over at et flertall av befolkningen har valgt Frankrike.

– Dette er et tegn på tillit til den franske republikken, til den fremtid og dens verdier, sa Macron.

I dag har Ny-Caledonia et delvis selvstyre, men forsvar, utenrikspolitikk og høyere utdanning blir styrt fra Paris.

Vil bli i Frankrike

– Det er Frankrike som binder områdene i dette landet sammen. Det er Frankrike som knytter urinnvånerne og folk fra andre deler av verden her sammen. Det er fransk som knytter oss sammen, sier Philippe Gomes, lederen for partiet «Caledonie Ensemble» som er mot en løsrivelse.

 Philippe Gomes, lederen for partiet «Caledonie Ensemble»

Philippe Gomes mener Ny-Caledonia bør forbli fransk.

Foto: AP

I 1990-årene var det en kraftig tilflytting til Ny-Caledonia som førte til at urbefolkningen kanaker ble et synkende mindretall. I dag utgjør kanakene vel 40 prosent av befolkningen. Folk av europeisk avstamning utgjør rundt 27 prosent, mens resten er folk som har innvandret fra Asia og andre øyer i Stillehavet. Tradisjonelt har kanakene vært for en løsrivelse fra Frankrike, mens de av europeisk avstemming har vært mot.

Økt sikkerhet før valget

Lokale myndigheter har vært på tå hev i tilfelle sammenstøt og uro. I dagene før valget har det vært forbudt å selge alkohol og det har også vært forbudt å bære våpen. Ekstra politistyrker er blitt kalt inn.

Det blir meldt at noen bilder er blitt satt i brann, ellers skal valget ha gått rolig for seg.

Myriam

Myriam tror ikke folkeavstemningen vil føre til noen endring.

Foto: AFP

– Det kommer til å gå bra og i mandagen kommer til å bli som hvilken som helst annen dag. Vi er ferdig med stridigheter, sier Myriam, som jobber som er regnskapsmedarbeider hos Air France, til nyhetsbyrået AFP.

Cirka en firedel av verdens nikkel-forekomster finnes i Ny-Caledonia og gruvedriften er viktig. Selv om de statseide franske gruvebedriftene sier at mesteparten av inntektene deres blir værende i Ny-Caledonia, mener mange i lokalbefolkningen at de ser lite til denne rikdommen.

Her ligger også et av de største korallrevene i verden.

Besøk av presidenten

Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte øygruppen i mai i år. Da erkjente han at befolkningen i Ny-Caledonia i mange år hadde måttet kjenne på «koloniseringens smerte», samtidig som han hedret de som var involvert i fredsprosessen.

Emmanuel Macron Ny-Caledonia

President Emmanuel Macron besøkte Ny-Caledonia i mai.

Foto: Theo Rouby / AP

Han ga også den caledonske regjeringen et dokument der det het at øyriket ble Frankrikes eiendom i 1853, en gest som skulle symbolisere det siste kapittelet i koloniseringstiden.

– Vi er ikke lengre i en tid for eiendom, men en tid for valg, mente Macron. Han vil ikke si hva han selv mener i denne saken, men uttalte at Frankrike ville bli mindre vakkert uten Ny-Caledonia.

Jean-Marc

– Om ikke vi får selvstendighet nå, blir det to år. Eller tre år. De unge her er også klare for det, mener Jean-Marc.

Foto: AFP

Ifølge en avtale med Frankrike kan lokale myndigheter arrangere et nytt referendum om løsrivelse innen 2022.

Laster kart, vennligst vent...

SISTE NYTT

Siste nytt