Mannen var heimevernssoldat, og det er bekreftet at han brukte tjenestevåpenet sitt søndag.
Også 25-åringen som drepte tre mennesker og seg selv på Geilo i januar, var tilknyttet Heimevernet og brukte et AG3-gevær.
Anbefalte kammerlås
Rett etter episoden på Geilo satte Forsvarets Overkommando ned et utvalg, som konkluderte med at HV-våpen fortsatt bør kunne oppbevares hjemme.

Fra etterforskningen av trippeldrapet på Geilo (Foto: Scanpix/Morten Holm)
Men utvalget mente at geværene skulle utstyres med kammerlåser, samt at ammunisjon skulle oppbevares på lagre.
Prosjektet, som ble kostnadsberegnet til 50 millioner kroner, ble velsignet av både forvarssjefen og Heimevernet.
Stortings-nei
-Stortingspolitikerne sa imidlertid nei til å innføre kammerlås-prosjektet i den kommende fireårsperioden.
Forsvaret fikk i alt 118 milliarder kroner etter forliket mellom Ap, Høyre, KrF og Venstre. Ett offer for forliket ble kammerlås-prosjektet.
- Vi var ganske overrasket over at prosjektet ikke ble innført i juni, sier stabsjef Sigurd Hellstrøm i Heimevernet til NRK.
De 50 millionene skulle gå til montering av låser på geværene, og nøklene skulle oppbevares av befal. Istedet besluttet Stortinget å styrke heimevernsnemndene som godkjenner personell til Heimevernet.
I budsjettbehandlingen gikk regjeringen inn for forslaget om kammerlåsene, men til syvende og sist fikk den bare
støtte av Sosialistisk Venstreparti.
- Vi ønsker tiltak for økt sikkerhet, men var ikke fornøyd med forslaget som lå på bordet, sa Marit Nybakk (Ap) til Aftenposten etter forliket.
Helseattest

En ny skytetragedie skjedde ved Kongsvinger i helgen.
Etter skyteepisoden på Geilo kom det også krav om at leger skulle kunne hjelpe Heimevernet med å luke ut folk som ikke er skikket til å ha våpen. Dette satte nylig Sosial- og helsedirektoratet en stopper for.
Fylkeslegen i Sogn og Fjordane mener taushetsplikten i helsepersonellloven må veie tyngst, og at leger derfor ikke
kan gi informasjon i slike tilfeller. Sosial- og helsedirektoratet gav sin støtte da temaet ble aktualisert.
Fylkeslegen sa samtidig at Heimevernet selv i stor grad har oversikt over hvem som er skikket til å ha våpen.
Heimevernets stabsjef Sigurd Hellstrøm sier til NRK det må en lovendring til dersom et slikt samarbeid med leger skal komme i stand.
Dreper i rus
Siden 1986 har rundt 20 mennesker mistet livet i skyteepisoder med AG3-våpen. Gjerningsmennene har ofte vært sinnsforvirret eller ruset, eller begge deler.
Det har også vært episoder der stjålne AG3-gevær er blitt brukt i hendelser der flere personer er drept.
I desember 1995 skjøt to menn rundt seg med AG3 utenfor en nattklubb i Stockholm. Fire mennesker døde. Våpenet som ble brukt viste seg å tilhøre en Bærums-mann, som hadde hatt besøk av innbruddstyver i 1989.