Under tittelen «Ingen smule er for liten for det alt-etende NSA» har New York Times gått gjennom hva som er kommet frem av det NSA driver med.
Et av eksemplene avisen har kommet frem til er at NSAs avdeling i Texas snappet opp 478 e-poster i forbindelse med å stoppe et mulig attentat på svenske Lars Vilks.
Vilks tegnet Muhammeds hode plassert på en hundekropp, noe som utløste voldsomme reaksjoner i 2007.
- Les også:
I 2010 ble sju personer arrestert i Irland, mistenkt for å ha planlagt å drepe Vilks.
Nå kommer det frem at det var NSA som sto bak overvåkningen som førte til arrestasjonene.
- Les også:
Langt mer enn terrorisme
Eksempelet med attentatplanene mot Vilks bygger opp om uttalelsene fra president Obama og andre om at overvåkningen er en del av kampen mot terror.
New York Times viser i sin artikkel flere programmer og teknologi som favner langt bredere enn å bekjempe terror:
- NSAs database Dishfire lagrer tekstmeldinger fra hele verden i flere år.
- Databasen Trafcin inneholder flere gigabytes med informasjon om kredittkort-transaksjoner.
- Dataprogrammet Snacks (Social Network Analysis Collaboration Knowledge Services) analyserer hierarkiet og de indre maktforholdene i organisasjoner basert på tekstmeldinger.
- Programmet Polarbreeze gjør at en mann som ser ut som han sitter på en internettkafe og sender en tekstmelding, i virkeligheten hacker seg inn i datamaskiner i nærheten.
- Eliteavdelingen Transgression, opprettet i 2009 for å «oppdage, forstå, evaluere og utnytte» utenlandske hackeres arbeid, følger andre hackere som har skaffet seg tilgang til datamaskiner og bruker tilgangen til sitt eget formål.
Tusenvis av dokumenter
NSA-dokumentene som Edward Snowden har delt med New York Times stammer i hovedsak fra perioden 2007–2012.
Det skal være snakk om flere tusen dokumenter, som er en del av en samling på 50.000 dokumenter som i hovedsak dreier seg om det britiske svaret på NSA, Government Communications Headquarters, kjent som G.C.H.Q.
Selv om dokumentene ikke gir noe komplett bilde av NSAs aktiviteter, gir de et godt innblikk i organisasjonens rekkevidde og muligheter,
De nevner skip fra den amerikanske marinen som avlytter radiokommunikasjon utenfor kysten av Kina, satellittmottagerne ved hovedkvarteret i Fort Meade i Maryland som fordøyer banktransaksjoner fra hele verden, til takene til 80 amerikanske ambassader og konsulater rundt om i verden der NSA retter sitt avlyttingsutstyr fra.
Verdens telefonkatalog
Et av eksemplene som vises er hvor viktig NSA mener det er å få tak i forskjellige telefonnumre
NSA satte i gang en storstilt avlyttingsoperasjon av Klimakonferansen på den indonesiske øya Bali i 2007.
Etterpå var NSA-analytikere som var stasjonert i Australias ødemark spesielt fornøyd med at de fikk tak i mobiltelefonnummeret til politisjefen på Bali.
Tidligere i oktober kom det frem at NSA i 2006 ba ansatte i andre deler av det amerikanske regjeringsapparatet om å dele sin telefonlister med etterretningsorganisasjonen.
Meningen var å skaffe telefonnumre som organisasjonen så kunne overvåke, noe som førte til den tyske forbundskansleren Angela Merkel og en rekke andre politikere skal ha fått sine mobiltelefoner avlyttet.
Les også:
Overvåket iransk leder
Et annet eksempel som viser hvordan NSA arbeider og hvor detaljerte opplysninger de får tak i, stammer fra Iran.
I mai 2009 fikk NSA-analytikere informasjon om at Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, skulle foreta en sjelden reise til de kurdiske områdene i Nordvest-Iran.
NSA satte i gang en større høyteknologisk operasjon, som var en del av den kontinuerlige overvåkningen av ayatolla Khamenei, som er tildelt kodenavnet Operation Dreadnought.
I et tett samarbeid med National Geospatial-Intelligence Agency, som håndterer satellittbilder, og britiske G.C.H.Q., studerte NSA menneskene som fulgte Khamenei på reisen, hvilke kjøretøyer og våpen som bar, samt at de avlyttet meldinger fra flygelederne som dirigerte fly og helikoptre under reisen.
NSA kunne høre ayatolla Khameneis medarbeidere diskutere hvor de skulle finne en kran som kunne heise en ambulanse og en brannbil om bord på lastebiler før reisen.
Da Khamenei holdt en tale til en kjønnssegregert folkemasse på en fotballbane kunne NSAs analytikere høre på.
NSA kunne bruke reisen til Khamenei til å studere det iranske luftforsvarets radarinstallasjoner og følge den interne kommunikasjonen til reisefølge.
Planen med operasjonen var ikke først og fremst å finne ut hva ayatolla Khamenei, sa under besøket, men å samle data om hvordan Irans systemer virker slik at de kunne sette i gang en større operasjon om det kom til en krise mellom landene i fremtiden.
Mye «selvskryt»
Gjennomgående for dokumentene som New York Times har gått gjennom er at først og fremst beskriver vellykkede operasjoner.
Avisens erfarne etterretningsjournalist Scott Shane skriver at det er mer naturlig å lage power point-presentasjoner og andre utfyllende dokumenter for å vise frem sine suksesser enn sine feilgrep.
Det er disse «selvskryt-dokumentene» som Snowden har fått tak i og siden delt med New York Times og Guardian.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Overvåket FNs generalsekretær
Selv om de fleste av dokumentene er minst ett år gamle, omtales også tilfeller like før Edward Snowden sto frem på forsommeren.
I forkant av et møte mellom FNs generalsekretær Ban Ki-moon og president Obama i Det hvite hus i april i år klarte NSA å få tak i generalsekretærens «talking points» for samtalen på forhånd.
Samtalen skulle handle om Syrias kjemiske våpen, forhandlingene mellom israelere og palestinere, samt klimaendringer.
I et internt ukentlig NSA-notat skryter organisasjonen av å ha fått tak i Ban Ki-moon samtalepunkter og kaller det et «operasjonsmessig høydepunkt».
– Skal skaffe fordeler
Som det har kommet frem de siste ukene, spionerer NSA ikke bare på fiender av USA, men også på landets nære allierte.
Artikkelen i New York Times siterer NSAs egne ambisjoner som å oppnå «diplomatiske fordeler» overfor allierte som Frankrike og Tyskland og «økonomiske fordeler» overfor land som Brasil og Japan.
Ifølge avisen har NSA et årlig budsjett på 10,8 milliarder dollar, eller over 60 milliarder kroner.
Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 ble bevilgningene øket drastisk, noe som førte til at nye installasjoner ble bygget eller kraftig bygget ut i delstatene Georgia, Texas, Colorado, Hawaii, Alaska, Washington State og Utah.
Samtidig skal samarbeidet mellom USA og en del nære allierte land, blant dem Norge, være bygget ut.
- Les også: