– Ta av dere på beina og vent her mens jeg henter sjamanen, sier den unge gutten som titter ut bak en møkkete gardin i det fattige området Dagoretti Corner i Nairobi.
Fikseren Peter Bonyi og jeg går inn i et venterom med to plaststoler og tepper med elefanter på veggene. Vi har kommet for å møte en mann som hevder å ha spesielle evner.
Ryktene går om at han kan snakke med døde og hjelpe personer som har blitt utsatt for hekseri og forbannelser. Kan han spå framtida mi som korrespondent i Afrika?
Kjærlighetsproblemer
Noen minutter senere kommer en mann i olabukse, rutete skjorte og skinnjakke ut fra rommet bak forhenget.
– Er det du som er sjamanen? sier jeg overrasket.
Han nikker og presenterer seg som Kaizi Nfundungu, før han geleider oss inn i et bitte lite rom på rundt halvannen kvadratmeter.
Han setter seg ned ved siden av en liten plastbøtte med et stearinlys, og røkelse fyller det han kaller «kontoret» med en sterk, krydret lukt.
Jeg forteller om sjaman Durek Verrett fra Los Angeles som har kapret den norske prinsessens hjerte og at det har vært full oppstandelse i Norge etter at nyheten sprakk.
Nordmenn går ikke til medisinmenn og sjamaner på samme måte som i mange afrikanske land, sier jeg, og Nfundungu sier han synes det er synd.
– Hit kommer det mennesker med alle slags problemer. De aller fleste har kjærlighetsproblemer. Hvis en mann har gått fra deg for eksempel, så kan jeg bringe ham tilbake, sier Nfundungu med et fast blikk.
Han forteller at han har mange kvinnelige kunder som har blitt utsatt for vold i hjemmet.
– Jeg ber dem om å ta med et klesplagg som mannen deres har brukt nylig. Så tar jeg en liten bit av buksa for eksempel, og brenner den sammen med noen urter. Når kvinnen drar hjem igjen, vil mannen være snill i minst tre dager. Det funker alltid, sier Nfundungu.
- Les mer: På besøk i sjaman Durek Verretts «himmelrike»
- Les mer: Sjamankjæresten om Märthas foreldre: – De elsker meg
Hekseri og nakenløping
I Norge har verden nesten stått stille etter at prinsesse Märtha Louise ble sammen med en sjaman. I mange afrikanske land er imidlertid det å gå til sjamaner like vanlig som å gå til legen.
Mens Kenyas presidentkandidater gikk til sjamaner for å få gode råd til valgkampen før det nasjonale valget i 2017, finnes det personer på landsbygda i Kenya som løper rundt nakne om natta for å skremme bort onde ånder som har brakt ulykke over folks liv.
Også i Sør-Afrika står troen på hekseri sterkt. I townshipen Khayelitsha utenfor Cape Town møtte jeg en sjaman som fortalte at tradisjonelle medisinmenn og sjamaner er viktige for mange sør-afrikanere.
– Gjennom generasjoner har vi lært hvordan vi bruker planter i naturen til å kurere forskjellige sykdommer. I det moderne samfunnet har folk mistet kontakten med naturen. De som kommer hit, tror at vi kan hjelpe dem mer enn vestlig medisin, sa sjamanen.
Han fortalte meg at han kunne sette meg i kontakt med min farmor, som hadde vært død i flere år. Det kostet bare en del penger.
Jeg takket for besøket og sa jeg skulle vurdere tilbudet om å hilse på farmor ved en senere anledning. I Nairobi skal jeg derimot få treffe et par andre besteforeldre.
- Les mer: Armen hennes ble hogd av: Kroppsdeler fra albinoer er handelsvare
- Les mer: Brent levende etter heksejakt i Zambia
Spådommen om framtida
Lufta begynner å bli tett i kottet, og det er på tide å prøve det jeg har kommet for. Jeg spør om han kan si noe om framtida mi som korrespondent i Afrika.
– Selvfølgelig, da må vi kalle på åndene. Vil du se dem eller bare høre dem?
Jeg svarer at jeg gjerne vil møte åndene. Hvem vil vel ikke treffe en ånd hvis man har mulighet?
Sjamanen forteller at hvis jeg vil se åndene, kommer jeg trolig til å besvime og må vekkes ved at han gir meg noen urter en time senere.
Jeg ser for meg at jeg blir servert en tvilsom «medisin» som får meg til å hallusinere, og at jeg besvimer i et lite skur i et fattig område i Nairobi. Jeg takker pent nei til å se åndene, men sier at jeg gjerne vil høre stemmene deres.
Møtet med åndene
Sjamanen gir streng beskjed om å skru av mobilen. WhatsApp, Facebook og Instagram skal ikke forstyrre oss når vi går inn i åndenes verden.
Så ber han meg ta fram en pengeseddel som tilsvarer hundre kroner, som han heller aske på. Seddelen er til åndene, sier sjamanen og ber meg putte den i plastbøtta. Vi klapper i hendene og han synger på swahili.
Plutselig slukkes stearinlyset, og det rasler og dunker i veggen, som består av et tøystykke bak meg.
– Kaaaaribuuuuu, karbibuuuu! Sier en knirkete stemme over hodet mitt.
«Karibu» betyr velkommen på swahili. Jeg svelger nervøst i bekmørket. Den spøkelsesaktige stemmen fyller rommet, og jeg ser ingen verdens ting.
Stemmen fortsetter å snakke på swahili, og Nfundungu oversetter:
– Framtiden din ser bra ut. Men du kommer til å få problemer med en venn, og det må du passe deg for. Og så ser ånden at du kan havne i en bil- eller flyulykke.
Jeg mistet en venninne i en flyulykke nylig, så det var ikke det beste han kunne sagt om framtida mi.
– Det trenger ikke å skje hvis du får riktig beskyttelse. Du kan kjøpe medisiner av meg som du kan ha med deg i lomma, sier sjamanen.
For penger er det meste mulig, tenker jeg.
Patriarkalsk ånd
Ånden skravler i vei på swahili over hodet mitt og etter et kvarter i mørket dukker det også opp en lys kvinnestemme. Jeg slår hånda mot munnen for å ikke le høyt. Det høres ut som Miss Piggy fra The Muppet Show.
Kvinnen sier bare noen setninger før hun blir avbrutt. Når stearinlyset er tent igjen, lurer jeg på hvem kvinnen var.
– Det er bestemoren min. Vi var ferdige da hun begynte å snakke, så bestefaren min fortalte henne at møtet over og at hun måtte være stille, sier sjamanen.
Patriarkene finnes visst også i åndenes verden i Kenya.
Aller mest norsk
Ute av sjamanens mørke hule myser jeg mot den grå himmelen. Ble jeg klokere når det gjelder framtida mi etter møtet med to ånder med The Muppet Show-stemmer?
Jeg kjøpte ikke medisinen som skulle beskytte meg mot bil- og flyulykker. Jeg kan derimot settte penger på at det stod noen gode hjelpere utenfor sjamanens lille kontor og imiterte døde besteforeldre for at han skulle tjene litt ekstra fra en norsk journalist.
Selv om jeg ler av oppstyret rundt Durek Verrett og Märtha Louise, kommer jeg nok ikke til å gå til sjaman i stedet for til vanlig lege her i Kenya. Jeg er visst ganske norsk likevel.