Hopp til innhold

Norske Jan beskytter FN-ansatte mot IS og Nusra

SHEEBA (NRK) Mens kidnappingstrusselen øker i grenseområdene mellom Libanon og Syria, jobber norske Jan for å hindre at FN-ansatte dukker opp i oransje fangedrakt i videoklipp på islamistiske nettsteder.

På grensa mellom Libanon og Syria, i et område der den islamistiske opprørgruppen IS herjer, har en nordmann det som betegnes som en av verdens farligste jobber. Han er livvakt for FN-ansatte.

FARLIG JOBB: – Jeg har alltid med meg våpen. 24 timer i døgnet, sier norske Jan, som har ansvar for å beskytte sivilt ansatte i FN.

– Jeg har alltid med meg våpen. 24 timer i døgnet, sier Jan mens han lader sitt maskingevær, en Heckler & Koch G36.

– Jeg vet ikke hvor mye det hjelper og hvor mye tryggere det er, men det er vel ingen som vil ende med oransje drakt på TV, sier han til NRK.

– Veldig farlig

Vi er på i grensetraktene mellom Libanon og Syria, på vei oppover i høytliggende fjellområder. Det er snø og is utenfor, og like over grensen raser borgerkrigen i Syria. Den merkes også i Libanon. Mer og mer.

Det har kommet over en million flyktninger, og også krigere, blant annet fra islamistiske grupper som IS og den Al Qaida-tilknyttede Nusrafronten. Det er disse som skaper trøbbel for Jan. Han har ansvaret for å beskytte sivilt ansatte i FN, og vi kan ikke bruke hans fulle navn eller vise bilde av ham.

– Det er veldig farlig for øyeblikket. Det skjer jo noe hele tiden. Det er terrorister, selvmordsangrep, små grupper av terrorister som kommer inn og gjør faenskap, sier han.

Og altså kidnappinger. Som utlendinger er de spesielt utsatt og attraktive mål, men de er langt fra de eneste.

I sentrum av Beirut ligger en teltleir utenfor regjeringspalasset. Der har familiemedlemmer av libanesiske soldater campet i et halvt år. Over 20 libanesiske soldater er tatt til fange av folk fra Nusrafronten, som ønsker en fangeutveksling med Libanon. Det er ingen avtale så langt, og de har drept fire av fangene. I et av teltene treffer vi en mor med slitne og utgråtte øyne.

Vil presse libanesiske myndigheter

ØNSKER FANGEUTVEKSLING: Familien til de fangede soldatene har satt opp telt i sentrum av Beirut. Derfra prøver de å presse de libanesiske myndighetene til å gjennomføre fangeutveksling med islamistene. Statsministerens kontor ligger rett over gaten.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

– Ingenting hjelper

– Det er over en måned siden jeg snakket med ham. Han gråt og skrek i telefonen. De vil halshugge ham. Han ber oss om å gjøre noe, søke hjelp hos noen. Vi har banket på alle dørene, ministre, prinser, ledere fra alle samfunnsgrupper og det hjelper ikke, sier Eisha Ahmed.

Tidligere denne uka drepte IS en jordansk pilot på bestialsk vis. Moren har gitt opp håpet om å se sønnen igjen.

– Jeg tror ikke han kommer tilbake i det hele tatt. Ved Gud, jeg tror ikke det.

Eisha Ahmed

GITT OPP HÅPET: Sønnen til Eisha Ahmed sitter fanget hos ytterliggående islamister i Syria.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Den libanesiske hæren slåss mot Nusrafronten, IS og andre syriske opprørsgrupper i grenseområdene til Syria. Det er antakelig et par tusen geriljasoldater i disse områdene som trekker mot Libanon, fordi de har havnet i en skvis mellom Hizbollah og de syriske regjeringsstyrkene.

Den libanesiske gruppen Hizbollah slåss side om side med Bashar al-Assads regjeringsstyrker inne i Syria. Kritikere av gruppen mener det var dem som brakte krigen til Libanon, ikke omvendt.

Frykt

Krigen og frykten kryper i hvert fall sakte nærmere hovedstaden, men ennå er det grenseområdene som er mest ustabile. Jan jobber i Sheeba, som ligger på et omstridt område i krysspunktet mellom Libanon, Syria og Israel. Her er det stille på dagtid og få menn å se ute i gatene, men det endrer seg på kveldstid.

Kidnappinger i Libanon er blitt vanlig

VENTER: En bestemor ser på bildet av sin sønn med barnebarnet på armen. Sønnen er i fangenskap hos islamister i Syria.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Da er det tydeligere at dette er en grenseby, hvor krigen raser noen kilometer på den andre siden. Da forsvinner den internasjonale tilstedeværelsen, og vi blir fortalt at soldatene fra Syria er mer synlig i bybildet.

Jan peker på en moské. Den brukes som sykehus av sivile, men også sårede opprørskrigere.

– De har jo tatt imot soldater hele tiden. Vi har snakket med dem, men ikke fått noe ut av dem, sier han.

SISTE NYTT

Siste nytt