NRK Meny
Normal

Norske krigshemmeligheter gjemt i Stasi-arkivene i Berlin

Berlin (NRK): Nye funn i Stasi-arkivene kan kaste nytt lys over nordmenns krigsinnsats på Østfronten.

Stasi-arkivet i Berlin

Stasi-arkivet i Berlin inneholder omfattende materiale om nordmenn som deltok på tysk side under 2. verdenskrig.

Foto: JOHN MACDOUGALL / AFP

Morten Jentoft, Berlin

Arkivet til Stasi, det hemmelige politiet i det tidligere Øst-Tyskland DDR, inneholder et omfattende materiale om nordmenn som deltok på tysk side under 2. verdenskrig.

Opplysningene ble trolig samlet inn for å kunne presse personer med frontkjemperbakgrunn til tjenester for DDR.

Det som fikk betegnelsen Operasjon Sumpffieber, kan gi opplysninger som kan være med å kaste nytt lys over nordmenns krigsinnsats på Østfronten.

Spionerte på Norge

Helmut Müller-Enbergs

Helmut Müller-Enbergs kjenner STASI-historien godt.

Foto: Morten Jentoft / NRK

Selv 23 år etter Berlin-murens fall er det spesielt å stå ute på plassen mellom de dystre betongblokkene i det som en gang utgjorde hovedkvarteret til Ministerium für Staatssicherheit, bedre kjent som det hemmelige østtyske politiet Stasi.

Få, om kanskje noen, kjenner historien til Stasi så godt som Helmut Müller-Enbergs. Han jobber som forsker i BStU (Bundesbeauftragte für die Unterlagen des Staatssicherheitsdienstes der ehemaligen Deutschen Demokratischen Republik), instansen som i dag forvalter det enorme materialet etter den østtyske etterretningstjenesten.

– Der, over på den andre siden var hovedkvarteret til Hauptvervaltung A som hadde ansvaret for Stasis utenlandsetterretning, ledet av legendariske Markus Wolf, forteller Helmut Müller-Enbergs.

– Der satt også et 20-talls personer og jobbet med spionasje overfor Norge og noen andre mindre land, i det som hadde avdelingsbetegnelse Referat 3A/2.

Les også: Angitt av venner:
Les mer: Stasi-informant gir ut norsk lyrikk

– Mye mer av interesse

En del av materialet som de jobbet med, blant annet med å bruke identiteten til barn av norske mødre og tyske soldatfedre, de såkalte Lebensbornbarna, er kjent fra før.

Men Helmut Müller-Enbergs forteller at det er mye mer i dette norske arkivet som burde være av interesse for Norge. Blant annet har han kommet over noe som ble kalt for operasjon Sumpffieber.

– Det er en rekke dokumentmapper med tilknytning til krigen og nordmenn som deltok på tysk side, forteller Helmut Müller-Enbergs.

Han mener det mest interessante med dette materiale er hvorfor Stasi har samlet på disse opplysningene, og opprettet det som på norsk kan oversettes til «operasjon Sumpfeber».

Historien til de rundt 5000 nordmennene som deltok på tysk side på Østfronten under 2. verdenskrig, er etter hvert blitt grundig fortalt, både i bøker og på TV. Men det at de også ble utsatt for stor oppmerksomhet fra den østtyske etterretningstjenesten etter krigen, har vært ukjent.

Historikeren Helmut Müller-Enbergs avviser at dette kan ha sammenheng med ren historieskriving.

– Stasi jobbet kun med etterretning og å tenkte framover, sier den tyske forskeren. Han mener at dette var materiale som kunne brukes i en politisk sammenheng, for å tjene DDR og østblokkens sak i kampen mot USA og NATO.

– Det handlet om å støtte opp om krefter i Norge som var skeptiske til NATO, og samtidig på alle måter forsøke å diskreditere dem som var NATO-tilhengere, sier Helmut Müller-Enbergs. Han mener materiale om de norske frontkjemperne må sees i en slik sammenheng.

Han utelukker heller ikke at materiale som finnes om norske frontkjempere i STASI-arkivet, også kunne brukes til å ta identiteter til personer som falt i krigen, for å kunne bruke disse til å sende agenter til utlandet.

Les mer: Dagbladet: – Ap-topper stoppet spionbok
Les også: - Bergenser del i jødemassakre

«Jeg elsker dere alle»

Erich Mielke i retten

Erich Mielke avbildet i mars 1982.

Foto: ELKE BRUHN-HOFFMANN / AP
Kontoret til Erich Mielke i Stasi-museet i Berlin

Kontoret til Erich Mielke som nå er museum. Her er Angela Merkel avbildet under et besøk i 2005.

Foto: MICHAEL KAPPELER / AFP

Den tidligere STASI-sjefen Erich Mielke fikk en ydmykende sorti da han forsøkte å unnskylde seg i det østtyske parlamentet etter Berlin-murens fall i 1989.

«Jeg elsker dere alle» ble et utsagn som for alltid ble hengende ved den da 82 år gamle Mielke, som også skulle oppleve å bli kastet i fengsel for et drap han hadde vært med på i begynnelsen av 1930-årene.

Helmut Müller-Enbergs tar oss med inn på Erich Mielkes beskjedne kontor i Stasi-hovedkvarteret. I dag er dette blitt museum, tilgjengelig for alle. Noe som også i prinsippet gjelder for store deler av arkivet som har med Norge å gjøre.

Det gjelder både det som handler om frontkjemperne, og mange av dokumentene om østtysk spionasje i Norge fram til 1989. Men selv om Helmut Müller-Enbergs har gått gjennom dette omfattende materialet, og også nå i høst offentliggjort en artikkel på norsk i Arbeiderhistorie 2012, vil han ikke gå dypere inn i stoffområdet.

– Det er mye bedre at forskere fra de land eller de områder materiale angår, arbeider med dette. De har mer direkte følelse med hvordan dette kan brukes, sier Müller- Enbergs, vel vitende om hvor følsomt opplysninger fra Stasi-arkivet kan være.

Faremos avgang

I 1996 måtte overvåkingssjef Hans Olav Østgård gå, og tidligere justisminister Grete Faremo trekke seg fra regjeringen, på grunn av etterforskning av SV-politiker Berge Furres mulige kontakter med Stasi.

Nå er Grete Faremo tilbake som justisminister, men hun har så langt ikke vært villig til å be om å få utlevert fra USA det såkalte Rosenholz-arkivet med tilknytning til Norge. Dette er materiale fra den østtyske utenlandsetterretningen, som kom i hendene til den amerikanske etterretningstjenesten CIA da Øst-Tysland gikk i oppløsning i 1990.

«Det arbeides med å klarlegge riktig fremgangsmåte for henvendelse til amerikanske myndigheter» skrev justisminister Grete Faremo i et svar på et spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Anders B. Werp i oktober 2012.

Helmut Müller-Enbergs har i flere år vært en ivrig forkjemper for at norske myndigheter må be om å få utlevert Rosenholz-materialet om Norge, og få det tilbake dit det hører hjemme, i Stasi-arkivet i Lichtenberg i Berlin.

– Det står på politisk vilje i Norge, mener han.

Og understreker videre at det er svært viktig å få vite den fulle sannhet om hvordan østtysk etterretning så på, og brukte Norge og nordmenn, under den kalde krigen fram til 1990.
Les også: Ønsker å minne frontsoldater
Se: – De andre vil snakke om gamle dager, men jeg må tie stille om mitt

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt