Norske helsearbeidere koronasmittet etter å ha jobbet på Lesvos

Det medisinske teamet som har jobbet i den nye flyktningleiren på Lesvos, kom tilbake til Norge mandag ettermiddag. Nå er to av dem i isolasjon, etter å ha testet positivt for koronaviruset.

Telt på den nye flyktningleiren på Lesvos.

Det norske temaet kom hjem fra feltklinikken i Kara Tepe-leiren på Lesvos i går.

Foto: Elias Marcou / Reuters

Det var i forbindelse med testing etter ankomsten til Norge at de to testet positivt for koronaviruset.

Begge personene er i god form, opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i en pressemelding.

Lesvos-teamet ble etter ankomsten til Gardermoen samlet i en egen fløy på et hotell på flyplassområdet, atskilt fra andre gjester.

Begge de smittede personene er symptomfrie, men er satt i isolasjon.

De øvrige medlemmene i teamet som ikke har testet positivt for koronaviruset SARS-CoV-2, skal etter planen reise videre hjem onsdag. Men de må være i ti dagers karantene på hjemstedet.

– Oppdrag som dette er alltid forbundet med en viss risiko, selv om sikkerhet bestandig står i høysetet. Vi var forberedt på at dette kunne skje og har gode planer for hvordan vi skal håndtere dette. Vi er opptatt av å ivareta de smittede, resten av teamet og staben rundt dem, opplyser DSB-sjefen Elisabeth S. Aarsæther i pressemeldingen.

Før flyktningene og migrantene fikk flytte inn i den nye flyktningleiren på Lesvos.

Før flyktningene og migrantene fikk slippe inn i den nye flyktningleiren måtte de måle temperaturen.

Foto: Elias Marcou / Reuters

Har drevet feltklinikk

Det medisinske teamet dro fra Norge 14. september, for å bistå greske helsemyndigheter etter brannen i den store Moria-leiren.

Oppdraget til den norske gruppen var å etablere og drive en feltklinikk i den nye flyktningleiren på øya, som huser i underkant av 8000 mennesker.

Teamet var underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i samarbeid med Helsedirektoratet. Det besto opprinnelig av 22 personer. Etter hvert ble gruppen forsterket og antallet rullert på.

Rundt 20 i gruppen var leger og sykepleiere, mens fem hadde ansvar for sikkerhet, logistikk og ledelse. Med seg hadde de ambulanser, mobile klinikker og tusenvis av kilo med medisinsk utstyr og medikamenter.

Den nye midlertidige leiren på øya Lesvos i Hellas skal ha kapasitet til å huse 8000 mennesker. Moria-leiren hadde o utgangspunktet plass til 2700, men det bodde 12.500 mennesker der da den ble tent på og brant ned.

Den nye midlertidige leiren på øya Lesvos i Hellas skal ha kapasitet til å huse 8000 mennesker. Moria-leiren hadde o utgangspunktet plass til 2700, men det bodde 12.500 mennesker der da den ble tent på og brant ned.

Bjarte Askeland, som er overlege ved Haukeland universitetssykehus, har vært medisinsk ansvarlig for gruppen. Han forteller at arbeidet de seks ukene har vært utfordrende, vanskelig, men også givende.

– Til tross for bange anelser, ble vi godt mottatt, forteller Askeland til NRK.

– Flyktningene og asylsøkerne i leiren viste at de satte stor pris på å få et helsetilbud, etter at de hadde vært uten hjelp etter brannen i Moria-leiren. Vi har også hatt et godt samarbeid med greske helsemyndigheter og andre hjelpeorganisasjoner, sier Askeland.

En jente holder en ballong utenfor teltet i Kara Tepe-leire på Lesvos.

Forholdene i den nye Kara Tepe-leiren er også svært enkle og de som hjelper flyktningene og migrantene frykter vinterforholdene.

Foto: Elias Marcou / Reuters

Mange sliter psykisk

Den norske overlegen opplyser at de i løpet av tiden på Lesvos har behandlet over 4200 pasienter. Rundt 1600 av dem har vært barn og unge under 18 år.

– Det betyr at det blir mange barnesykdommer samt infeksjons- og febersykdommer i tillegg til brudd- og sårskader, sier legen.

Mobile kjemiske toaletter er satt opp for beboerne i den nye Kara Tepe-leiren på Lesvos.

Mobile kjemiske toaletter er satt opp for beboerne i den nye Kara Tepe-leiren på Lesvos.

Foto: Elias Marcou / Reuters

Teamet har tidligere opplyst at dehydrering, tuberkulose og skabb er utbredt, men at antallet koronasmittede har vært lavere enn fryktet.

– Det som har plaget oss mest, er at mange sliter med psykiske skader. Det er panikkangst og anfall hvor pasientene får kramper og mister bevisstheten. Dette er sjelden her hjemme, men relativt vanlig blant dem som bor i leiren, forteller Askeland.

– Vi har gjort det vi har kunnet og har hatt et godt samarbeid med Leger uten grenser og et par andre organisasjoner, som har et tilbud som går på psykisk hjelp. Men det er et forsvinnende lite antall som kan få et avansert psykiatrisk tilbud, slik at mange av pasientene venter fremdeles på hjelp.

Barn og unge som bor i Kara Tepe-leiren på Lesvos.

Fortsatt bor det mange barn og unge i flyktningleiren på Lesvos.

Foto: Elias Marcou / Reuters

Tyskere har overtatt

Overlegen fra Haukeland forteller at et tysk medisinsk team har overtatt driften av feltklinikken, som nordmennene satte opp.

– De overtok samme dag som vi dro hjem og skal være der i åtte uker. De avlaster det greske helsevesenet, slik at de kan sette i gang sine planlagte tjenester.

Fremdeles er det utfordringer med sanitære forhold i Karat Tepe-leiren, slik det var i tidligere Moria-leiren. Den nye leiren er etablert på et gammelt militært skytefelt. Teltene flyktningene og migrantene bor i er ikke isolerte.

– Vi håper derfor det foretas oppgraderinger mot vinteren, sier Askeland.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt