WTO-forhandlingene brøt sammen i Geneve i går, og framtiden for en prinsippavtale om landbruk, fisk og industri er høyst uklar.
Mens mange av Liv Monica Stubholts partifeller i Sp nok helst hadde sett at hele forhandlingsrunden ble lagt død av hensyn til norske landbruksordninger, er Stubholt av den motsatte oppfatning.
Demonstranter ved WTO-hovedkvarteret i Geneve vil presse statslederne Bush og USA, Blair og Storbritannia, Merkel og Tyskland, Chirac og Frankrike og Zapatero og Spania til mer rettferdig handel. (Foto: J.P.Clatot, AFP)
– Den viktigste jobben på vegne av u-landene nå er å bidra til at Doha-runden ikke bryter sammen. Vi må verne om det som faktisk er oppnådd for dem, og sørge for at dette blir en u-landsrunde, sier statssekretær Stubholt i Utenriksdepartementet til NTB.
Anklager hverandre
Etter at mini-ministermøtet i hovedkvarteret til Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble avsluttet to dager før tiden lørdag, benyttet mange av ministrene anledningen utover dagen til å anklage andre for manglende vilje til å forhandle.
USA gikk langt i å antyde at u-land-grupperingene hindrer en avtale, fordi de ikke går med på vidtrekkende amerikanske krav om kutt i importvern på både landbruks- og industriprodukter.
Dette fikk u-landene til å tenne på alle pluggene, og vise til mandatet for forhandlingene, hvor det går fram at u-landene skal få spesielle vilkår i en ny avtale.
Nettopp dette lover Stubholt at Norge vil arbeide for, med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen.
Fordeler for u-land
– Det viktigste er at vi får et moderne sett av handelsregler, et mer sofistikert system, som er differensiert. U-landene skal ha andre vilkår enn i-landene, slik at alle kan høste fordelene av økt verdenshandel, sier Stubholt.
WTO-sjef Pascal Lamy måtte se forhandlingene bryte sammen i går, men vil fortsatt lete etter kompromisser.(Foto: D. Balibouse, Reuters)
Stubholt sier Norge allerede har lagt flere forslag på bordet til støtte for u-landene. Først og fremst jobber Norge for å sikre de minst utviklede landene (MUL) toll- og kvotefri adgang til vestlige markeder, noe de allerede har i Norge.
Innen tjenesteforhandlingene har Norge lagt fram forslag om at MUL-landene skal ha færre forpliktelser, i tillegg til at også landene rett over MUL-nivå skal få lettelser fra en avtale.
Norge har også trukket alle krav mot MUL-land, og er åpen for et u-land-forslag om en viss liberalisering av forbudet mot arbeidsinnvandring.
Innen industrivarer og fisk (NAMA), hvor Norge er en pådriver for tollkutt, har Norge fått inn en egen paragraf i det dokumentet det forhandles om, som går ut på unntaksbestemmelser for fattige land.
– Samtidig har Norge felles linje med mange u-land innen NAMA, side de også er opptatt at tollkutt på fisk, sier Stubholt.
Gir støtte
En grunnleggende kritikk mot WTO-systemet er at regelverket er såpass komplisert at det kreves betydelige ressurser bare for å kunne være med å forhandle og for å kunne håndheve regelverket.
– Derfor er Norge den største bidragsyteren til støtteordninger for å hjelpe u-landene til å kunne delta, sier Stubholt.
Landbrukssubsidier i rike land er et hovedproblem i forhandlingene.
Norge bidro med 7 millioner dollar til såkalte Aid for trade-ordninger i 2004, et tall Stubholt sier ble langt høyere i fjor. I tillegg bevilger Norge også penger bilateralt.
– Blant annet bidro vi til reiseutgifter for u-land, slik at de kunne delta på ministermøtet i Hongkong i fjor, sier Stubholt.
Magnus Bjørnsen i Forum for utvikling og miljø er glad for signalene fra Stubholt, selv om han er grunnleggende uenig i at de pågående forhandlingene er bra fra u-landene.
– Men den største endringen fra den forrige regjeringen, er at denne innrømmer at en ensidig liberalisering av verdenshandelen ikke automatisk er bra for u-landene, sier Bjørnsen.