Norsk storsatsing på britisk vind

Det er stille i landsbyen Wells-next-the-Sea i november. Landsbyen lever av fiske og turister. Nå har det kommet et satsingsområde til, vindkraft.

I en nedlagt gammel skolebygning holder Scira Offshore Energy Ltd til. Det er fellesselskapet til Statkraft og Statoil, som har fått i oppdrag å bygge ut vindprosjektet i Nordsjøen. Prisen på vindparken er én milliard pund, eller ni milliarder kroner.

Håpet er at Statoils erfaring med offshoreteknologi og Statskrafts kraftproduksjon skal bli uslåelig i jakten på nye og miljøvennlige energiformer. Og en arvtaker til det norske oljeeventyret - i det selskapene selv kaller en ny pionerepoke for norsk industri.

– Kan ikke fiske lenger

Ikke alle i den gamle fiskerlandsbyen er overbevist om vindkraftens fortreffelighet.

– Vi har fisket der ute siden vi var små, nå kan vi ikke fiske lenger. De tilbyr deg noen penger, og du tar jo imot. Det er bedre enn ikke å ha noen penger og være helt overlatt til en selv, sier to av fiskerne vi treffer, som likevel er kritiske til det som skjer ute i havet.

De vil heller ha gass og kjernekraft enn vind. De har verken tro på energieffekten eller miljøeffekten.

– Når vinden ikke blåser, virker jo ikke vindmøllene. Og når vinden blåser, virker de jo heller ikke.

– Bra for miljøet og lokalsamfunnet

Andre har det motsatte synet.

– Vindparken gir folk arbeid, også de som var arbeidsledige. Så det er bra for lokalsamfunnet, og det er bra for miljøet, sier Ches Major.

Han hadde jobb i bygningsbransjen. Men når det skal bygges en vindpark 12 nautiske mil utenfor havna, trengs det båtfolk. Nå frakter Major deler til vindmøllene ut til feltet, og er glad for at det er blitt kommersiell drift i havna igjen

– Verden trenger å utvikle løsninger for fornybar energi, og for øyeblikket er det dette som virker som det smarteste, mener Major.

Daglig leder i Scira, Einar Strømsvåg, sier de har en tett dialog med lokalbefolkningen.

– Vi inviterer dem til jevnlige informasjonsmøter, og legger vekt på å dra dem med i prosessen. Vi er klar over at fiskerne er misfornøyde, men vi tror det vil gå seg til så snart parken er i full drift og byggeperioden er over.

Driftsbasen til vindparken skal ligge i landsbyen og vil gi 50 arbeidsplasser. Flere har allerede fått arbeid som vedlikeholdsteknikere.

Utfordringer i vær og tidevann

Det er ikke bare lokale fiskere som byr på motstand for vindkraftutbyggerne. Vær, vind og tidevann gjør byggingen av vindmøllene uforutsigbar og farlig.

Vannet forsvinner helt fra havna i Wells store deler av døgnet når det er lavvann. Derfor måtte de norske utbyggerne bygge en ny havn lenger ut. I tillegg er det gravd en kanal fran land og ut i havet, en kanal som holdes åpen av daglige turer med et gravefartøy.

Men fortsatt er det kun noen timers åpning for båtturer inn og ut av havna.

Til sammen 88 vindmøller med turbiner skal opp 12 nautiske mil fra kysten. Å sette sammen puslespillet som utgjør hver av dem, er ingen enkel sak.

Store forsinkelser

Vindmøllene ruver 130 meter over havet, har et vingespenn på over 50 meter og en toppfart på 300 km/t.

Alle fundamenter er på plass. Nå pågår arbeidet med å sette opp søylene og turbinene på toppen. Det er store, tunge og farlige løft, som må tilpasses bølgehøyde og vindstyrke.

Men å få på plass de 500 tonn tunge og rundt 50 meter dype stålfundamentene havbunnen har skapt problemer. Forsinkelsen det medførte er prissatt til 600 millioner kroner, inkludert bytte av underentreprenør.

– Ideelt sett skulle vi hatt vindstille vær i byggefasen, og konstant vind i produksjonsfasen, slår Bjørn Drangsholt, administrerende direktør, Statkraft UK fast.

– Dårlig vær i høst har forsinket prosessen. Men i november har det vært kjempefint, på få uker har vi fått opp 14 av de 20 vindmøllene som nå står klare, føyer Scira-sjef Einar Strømsvåg til.

Strøm til 220.000 hjem

Seks av turbinene produserer allerede strøm for britiske strømkunder.

Møllene skal produsere strøm nok for 220.000 britiske hjem når hele parken står ferdig, som etter planen skal være til sommeren.

Fra vindmøllene føres den produserte strømmen videre gjennom kabler til to transformatorstasjoner, som hver veier 1000 tonn. De omgjør strømmen fra 33 kV til 132 kV, før den transporteres videre gjennom to undersjøiske kabler.

Den tekniske levetiden på vindmøllene er rundt 22 år, mens leieavtalen med britiske myndigheter er på 50 år.

Nyttige olje-erfaringer

– Vi har stor nytte av våre erfaringer fra offshore olje- og gassproduksjon, sier Halfdan Brustad i «Offshore Wind» i Statoil.

– Vi bruker teknologi derfra både i kommunikasjonen mellom anlegg og land, og i det mer byggetekniske.

– For eksempel så vi at sementen sprakk og fundamentene begynte å sige ørlite grann da vi hamret på de første søylene. Da var det lyse hoder i Statoil som tilpasset noen fjærer som lettet belastningen fra de mange tonnene som ble hamret på. En teknologi som nå brukes også i nederlandske vindparker.

På det meste har det vært 600 mann i arbeidet på feltet, mens normal aktivitet ligger på mellom 400 og 500 personer. Flere store kontrakter har tilfalt norske underleverandører og slik gitt ringvirkninger for norsk næringsliv.

• Les: Halden-kabler til havmøllepark

Skal bli best i verden

Storbritannia er verdensledende i satsingen på vindkraft til havs. Grunne havområder med mye vind er svært gunstig for utbygging av havvindparker.

Kombinasjonen Statoil/Statkraft er også inne i det enorme Doggerbankfeltet lenger nord. Der skal et område på størrelse med Aust-Agder fylke fylles med vindmøller og gi strøm til britene.

Storbritannia har forpliktet seg gjennom EU til å bygge ut kilder til fornybar energi, for å oppfylle unionens energidirektiv. EU har som mål å lovfeste 30 prosent utslippskutt innen 2020. Selv har Storbritannia 2 prosent av de globale klimagassutslippene.

Gunstige støtteordninger

Den britiske vindkraften skal også bidra til å sikre forsyningssikkerheten når bruken av atomkraft reduseres.

Britene innførte derfor gunstige støtteordninger for havmølleutbyggere til forskjell fra eksempelvis Norge.

Gjennom ordningen med såkalte grønne sertifikater, Renewable Obligation Certificates, vil strømprodusenter til havs tjene rundt en krone for hver kWh i tillegg til hva de får i strømpris.

Både Statkraft og Statoil er skjønt enige om at de neppe hadde kjøpt Sheringham Shoal uten de gunstige støtteordningene.

Skjær i sjøen?

Men i de økonomiske kutt-tidene britene går gjennom, saumfares alle poster - også prestisjeprosjektene innenfor miljø, selv om statsminister David Cameron lovet at regjeringen skulle være den grønneste noensinne.

Regjeringen har som mål å avkarbonisere økonomien og ikke minst kraftsektoren, energieffektivisere, satse på fornybar energi og grønn teknologi. Alt med like høy forsyningssikkerhet som nå og til lavest mulig kostnad for den enkelte forbruker.

Den ambisiøse klimapolitikken skal sikre Storbritannia teten i «den tredje industrielle revolusjon», som energi- og klimaminister Chris Huhne mener utviklingen av en lavkarbonøkonomi vil være.

Kostnadskrevende kraft

Men en uferdig rapport fra regjeringens rådgivere, konsulentselskapet KPMG, anbefaler nå å kutte i vindkraftproduksjonen. De mener det finnes billigere måter enn havvindkraft å få CO2-utslippene ned på. Det skaper usikkerhet rundt det neste prosjektet på Doggerbank.

Og det kan se ut til at uenighet innad i regjeringen forsinker utgivelse av rapporten, som er utsatt på ubestemt tid.

Finansminister George Osborn fra det konservative partiet mener at man redder ikke planeten ved å gjøre sette Storbritannia utenfor «det ordinære kappløpet». Dette er ikke uventet klimaminister Huhne uenig i.

Derimot har den britiske finansministeren en trosfelle i den norske olje- og energiministeren.

Ola Borten Moe (SP) mener at offshore vindkraft er for kostbart og at det ikke er aktuelt å bygge ut offshore vindmølleparker i Norge med det første.

• Les: Stadig like skeptisk til havkraft
• Les: - Borten Moe tek feil om vindmøller

Forskere uenige

Borten Moes standpunkt skiller ham fra sine forgjengere, og partifeller, Terje Riis-Johansen og Åslaug Haga. Riis-Johansen hadde samme holdning som sin tidligere britiske kollega, og mente vindkraft til havs vil bli det neste store industrieventyret mens Haga mente at havvindkraft kunne passere vannkraft i løpet av få år.

Også forskerne er delt i synet. Noen miljøer mener at den teknologiske utviklingen går så raskt at prisen på strømmen som produseres raskt vil presses ned.

Andre er mer skeptisk til kost-nytte-effekten, fordi utbygging til havs er tre ganger så kostbart som utbygging av vindmøller på land - selv om utbygging av vindmøller vil redusere utslippene av skadelige klimagasser betraktelig.

Derimot har Borten Moe ingenting imot at selskapene han på vegne av den norske stat er hovedeier i, prøver ut lykken utenlands.

For både Statkraft og Statoil har stor tro på at vindparker til havs er noe å regne med for fremtiden.

– Vi hadde ikke lagt så mye penger i utviklingen av Doggerbank-feltet, hvis vi ikke hadde trodd at det er verdt det, sier Bjørn Drangshold i Statkraft.

Tror på flytende vindparker

Statoils Halfdan Brustad ser enda flere år framover, og mener at vindparkene da vil være flytende installasjoner og ikke bunnfaste som i Sheringham Shoal, i likhet med utviklingen som har skjedd i oljebransjen.

Men gass er foreløpig langt mer lønnsomt enn vindkraft, og Statoil rir på to hester. Denne uken sikret det norske oljeselskapet seg to gigantavtaler med Storbritannia også på det feltet.

• Les: Statoil har inngått gassavtale til 100 milliarder kroner

Utenfor Wells-next-the-Sea går vindkraftutbyggingen videre, uansett krangling i de politiske korridorene.