NRK Meny
Normal

– Vi er godt bevæpnet

Robert Nygård, teamleder i et privat vaktselskap, sin jobb er å stoppe pirater som truer med å kapre norske skip. – Vi skyter bare i ytterste nødsfall, sier han.

Robert Nygård

Piratvirksomheten vokser, og regjeringen har nå åpnet for at norske skip kan engasjere væpnede vakter. En av dem er Robert Nygård.

Foto: Gunnar Sakshaug / NRK

Piratene i Adenbukta og Det indiske hav er blitt flere, og angrepene deres er blitt farligere. Armadaer av piratbåter kan gå til angrep på ett skip.

– Vi er godt bevæpnet, bekrefter Robert Nygård.

Hever våpnene over hodet

Han har bakgrunn fra Forsvaret, men jobber nå som teamleder i et privat sikkerhetsselskap.

– Hva gjør du når en piratbåt kommer mot det skipet du skal beskytte?

– Jeg gir umiddelbart beskjed til kapteinen om bord, slik at han kan iverksette sine rutiner for sitt mannskap. Så gir jeg ordre til mine gutter, slik at vi er i posisjon til piratbåten kommer, fortalte Nygård i NRKs Søndagsavisa.

For å vise piratene at det er sikkerhetsvakter om bord, hever Nygård og hans kollegaer våpnene over hodet.

– Da pleier de som regel i snu med en gang, sier Nygård.

Hans mål er å holde piratene på en avstand på minimum 100 meter fra skipet han vokter. Kommer piratene innenfor denne grensen, og fortsetter å nærme seg skipet, må Nygård gjøre en ny vurdering.

– Hvis de retter våpen mot oss, må jeg vurdere varselskudd. Vi bruker ikke våpen med mindre vi blir siktet og skutt på. Inntil det skjer, har vi is i magen og bruker ikke våpen, men i det øyeblikk det skjer, bruker vi nødrett-paragrafen.

– Kan det hende at du kommer til å skyte først?

– Hvis piratene signaliserer sterkt at de er i ferd med å bruke RPG-våpen (rakettdrevne granater, journ. anm) mot vårt fartøy, kan jeg vurdere å gi ordre til min skarpskytter om å ta ut denne. Men utover det, skyter vi aldri først, sier Nygård.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pirater utenfor Somalia

Somaliske pirater invaderer stadig nye havområder.

Foto: Norman J. Fisher / Scanpix/AP

Statssekretær: Noe vi slett ikke liker

Mellom 400 og 800 sjøfolk holdes som gisler av pirater, og løsepengene går opp i millionbeløp.

Regjeringen tvilte seg i sommer frem til at norske rederier fra 1. juli kunne søke om tillatelse til å ha profesjonelle, væpnede vakter om bord. Det var med en bismak myndighetene tillot å overlate dette til private selskaper.

Erik Lahnstein

– Vi har ikke klart å forhindre eskalering av piratvirksomhet på andre måter, sier statssekretær Erik Lahnstein om væpnede vakter.

Foto: Gunnar Sakshaug / NRK

– Dette er jo noe vi i utgangspunktet slett ikke liker, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Erik Lahnstein.

– Med en gang man tar våpen om bord, risikerer man også at piratene tar tøffere metoder i bruk for å klare å kapre skipene. Det norske regelverket trekker opp meget klare rammer for når man skal kunne gå til bevæpning, og hvordan man skal opptre dersom man har væpnede vakter om bord på norske skip, sier han.

Robert Nygård innrømmer at han merker piratenes motstand.

– De er blitt taktisk klokere. De piratene som er vant til å lykkes, har godt med våpen, og vet å bruke dem på en ganske god måte.

«Rambo-virksomhet»

Den private sikkerhetsbransjen er uoversiktelig og kontroversiell. «Rambo-virksomhet» er blitt brukt som beskrivelse på noen av piratjegerne.

– Jeg må konsentrere meg om at vi gjør vår jobb på en profesjonell måte. Men at det er operatører der ute som kanskje ikke burde ha vært der, hersker det ikke mye tvil om, sier Nygård.

Selv har han kontaktet blant annet Kripos for å informere om at han og andre profesjonelle aktører skal ut og sikre norske skip, og også for å rådføre seg med dem om grenser, holdninger og arbeidsmåte.

– Viktig å ivareta piratene etter angrepet

Nygård sier at for ham er det svært viktig at man har en plan «i begge ender av en konfrontasjon». Idet et angrep er over, er det kapteinen som overtar kommandoen, men Nygårds klare råd er å ivareta eventuelle skadede eller drepte pirater.

– Det å forlate skadede eller drepte pirater i vannet, er etisk veldig feil. Dessuten tror jeg man selv i det lange løp har mest å tjene på å ikke etterlate pirater i vannet i hjelpeløs tilstand. De overlevende piratene kan ha god hukommelse og kjenne igjen skipet på et senere tidspunkt, hvor de da kan gå til angrep på en lite hyggelig måte, sier Nygård.

Hvordan pirater skal ivaretas etter et angrep, er det opp til kapteinen å bestemme.

Men hvor disse piratene skal fraktes, eller hva man skal gjøre, er det ingen klare retningslinjer for.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Somaliske pirater

– Piratene som er vant til å lykkes, har godt med våpen, og vet å bruke dem på en ganske god måte, sier Robert Nygård.

Foto: MOHAMED DAHIR / Afp

Premie i stedet for straff

– De som blir pågrepet, bør bli stilt for retten. Problemet er hvor. Det er veldig få land som ønsker å ta imot dem. Det å ta dem til Norge er antakeligvis en veldig dårlig løsning. For en fattig pirat vil et norsk fengselsopphold ikke fremstå som veldig avskrekkende, og vi vil kunne ha problemer med å returnere vedkommende til Somalia. Da blir det kanskje en premie i stedet for en straff, sier statssekretær Erik Lahnstein.

– Men vi jobber med å få land i regionen til å ta ansvar. Seychellene og Kenya har allerede dømt mange pirater, og vi har kontakt med mange land i regionen for å se om vi kan få flere til å bidra til en dugnad. Dessuten bidrar norske myndigheter økonomisk for å bygge opp juridisk kapasitet i naboland, og vi bidrar med penger for å bygge fengselskapasitet inne i Somalia, slik at de landene som straffeforfølger piratene, kan sende dem tilbake til Somalia.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt