Hopp til innhold

Norsk offiser: Langt fra for sent å sende våpen til Ukraina

Stadig flere Nato-land bestemmer seg for å sende våpen for å hjelpe Ukraina. – Som å helle olje på bålet, sier direktør ved Fritdjof Nansens institutt.

En ukrainsk soldat fyrer av en Javelin panservernrakett under en øvelse før Russland invaderte. Rakettene har vært blant Ukrainas mest effektive våpen under krigen.

En ukrainsk soldat fyrer av en Javelin panservernrakett under en øvelse før Russland invaderte. Rakettene har vært blant Ukrainas mest effektive våpen under krigen.

Foto: UKRAINIAN JOINT FORCES OPERATION / Reuters

Tyskland vedtok lørdag å sende 1000 panservernmissiler og 500 luftvernmissiler til Ukraina.

Også flere andre europeiske Nato-land sender nå våpen til Ukraina. Estland, Latvia, Tsjekkia, Nederland og Portugal er alle blant dem.

– Det mest oppsiktsvekkende er at Tyskland har gått bort fra praksisen i hele etterkrigstiden og faktisk sender våpen. Det sier mye om hvor alvorlig Europa tar konflikten, når selv Tyskland går til dette skrittet, sier oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.

Det er panservernmissiler av typen Javelin og luftvernmissiler av typen Stinger som først og fremst blir sendt.

– Panservernvåpnene har vist seg svært effektive og det skytes stadig ned fly og kamphelikoptre med disse bærbare luftvernmissilene, sier oberstløytnant Palle Ydstebø.

En Mujahedin-kriger med en Stinger-rakett i Aghanistan på begynnelsen av 1990-tallet.

En Mujahedin-kriger med et Stinger-missil i Aghanistan på begynnelsen av 1990-tallet.

Foto: MIR WAI / Ap

Brukt mot russerne før

Russiske soldater har smertefulle erfaringer med Stinger-rakettene fra krigen i Afghanistan på 1980-tallet

Da USA sendte Stinger-rakettene til motstandsbevegelsen Mujahedin mot slutten av krigen ble det til dels et vendepunkt i krigen.

Senest i fjor skrev CIA på Twitter at rakettene ga Mujahedin muligheten til å skyte ned sovjetiske kamphelikoptre.

Mener våpnene kommer frem

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen

Foto: NRK

Ydstebø sier at selv om krigen raser i Ukraina, er det fortsatt mulig å sende våpen inn i landet.

– Man kan sende inn langs hele vestgrensen. Russerne angriper stort sett øst for elven Dnieper, som i praksis deler landet i to. De eneste styrkene som er vest for Dnieper er i nord der massive styrker bygger seg opp nord for Kyiv. Bortsett fra det er Vest-Ukraina relativet uberørt, sier han.

En del våpen som er sendt fra vestlige land er allerede kommet frem. Søndag formiddag skriver Kyiv Post på Twitter at det ukrainske luftvåpenet akkurat har mottatt missiler til kampflyene.

Russisk fremrykning 2702

De russiske styrkene har ikke rykket frem i de vestlige delene av Ukraina.

Venstre vil sende våpen

Venstre-leder Guri Melby vil at Norge skal sende våpen direkte til Ukraina. Hun ber regjeringen si ja til dette.

– Norge har våpen som Ukraina kunne ha trengt, for eksempel panservernraketter, sier hun.

Regjeringen sier nå ja til at norsk ammunisjon kan selges til land som videreselger til Ukraina. Da har man jo allerede endret regelverket, påpeker Venstre-lederen.

– Vi ser ingen motsetning mellom å åpne for videresalg og det å selge våpen direkte selv, sier Melby.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa lørdag at han vurderer å sende annet militært utstyr som Ukraina kan ha bruk for.

– Det er en utenrikspolitisk situasjon som er så spesiell at vi må se på deler av den loven med nye øyne, sa Støre.

– Olje på bålet

Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap

– Norge må være på riktig side her og ikke sende hjelmer, som tyskerne da ble latterliggjort for, sier Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap

Foto: NRK

Direktør ved Fritdjof Nansens institutt, Iver Neumann sier at det er ekstremt viktig å vise at vi står ved de prinsippene som nå er under angrep og at vi står ved Ukrainas side.

– Samtidig er det viktig å holde Russland på armlengdes avstand og vise Russland at de tar feil i anklagene om at Ukraina er en marionett for Vesten, sier Neumann.

Han mener at det ikke er lurt å sende våpen nå, for da blir det en uryddig grense mellom hva som er Nato og hva som er Ukraina

– Den russiske ledelsen vil definitivt tenke på det som en bekreftelse på det de har sagt som krigspropaganda hele tiden, nemlig at Ukraina ikke har noe egen vilje, men er i lommen på Nato, sier han.

Neumann er også skeptisk til hvor stor den militære betydningen av våpnene vil være.

– Det vil være en solidaritetshandling og på den måten vil det være veldig hyggelig, Det vil jo ha en viss militær betydning, men ikke noen storartet. Men det viktigste her er at dette ikke er tiden for å helle olje på bålet, sier han.

Mens Neumann er motstander av å sende, våpen, mener professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary, at også Norge må sende våpen til Ukraina nå.

– Det håper jeg inderlig at man gjør, fordi forbudet mot våpen til krig er ment godt opprinnelig, at vi skal ikke hausse opp kriger. Men her er det noen som trenger hjelp for å kunne stå imot en overmakt. Norge kan ikke ta den pasifistiske rollen som Tyskland har tatt tidligere. Vi kan ikke være sist i klassen, sier Matlary.

SISTE NYTT

Siste nytt

Donald Trump i retten i bedragerisak: – Heksejakt

– Dette er den største heksejakta nokon gong, sa tidlegare president i USA, Donald Trump då han møtte i retten i New York i dag. Retten skal behandle eit sivilt søksmål om bedrageri.