Norsk klesgigant refses av Fremtiden i våre hender

Et urealistisk høyt produksjonskrav, få eller ingen dopauser, manglende verneutstyr, tvungen overtid og en månedslønn som ikke er nok til å leve et anstendig liv etter indisk standard.

Dette er noe av det Fremtiden i våre hender (FIVH) og den indiske organisasjonen Cividep fant da de undersøkte forholdene på to fabrikker utenfor millionbyen Bangalore i India i fjor. En av disse fabrikkene syr klær til norske butikkjeder som Dressmann, Volt, Cubus, Bik Bok og flere butikker under fanen til Varner-Gruppen. Den andre syr klær for den svenske giganten Hennes & Mauritz.

• Les også: Kritiserer OL-klesprodusenter for manglende åpenhet rundt leverandører
• Ytring: Er forbrukerne virkelig maktesløse?

Ikke høy nok lønn for et anstendig liv

Ifølge rapporten ligger månedslønnen ved fabrikken på cirka 810 kroner i måneden, men ifølge indiske myndigheter må en månedslønn være minst to og en halv gang så høy for å kunne leve et verdig liv i den delen av India.

– Det viktigste er at de ikke godtar at fabrikkarbeiderne tjener minstelønn, men at de heller får en levelønn. Varner-gruppen må samarbeide med arbeidstakerne i India slik at alle som arbeider på denne fabrikken skal få en lønn de kan leve av, sier lederen i FIVH, Arild Hermstad.

Arbeiderne ved fabrikken har også sagt til Fivh at fabrikkeierne krever at de syr mellom 70 og hundre skjortekrager i timen, men det er bare praktisk mulig å få unna mellom 40 og 60.

• Les også: Brukte barneabeidere i Norges første tekstilfabrikk

Skal være farlig å organisere seg

I kjølvannet av kollapsen til en tekstilfabrikk i Bangladesh for ett par år siden hvor over 1000 mennesker mistet livet, har flere motekonsern blitt åpne om hvilke fabrikker de bruker og tatt steg for å gjøre arbeidsvilkårene bedre og tryggere. Varner har undertegnet en avtale som skal sikre arbeiderne en trygg arbeidsplass.

Arild Hermstad forteller at Varner har investert penger for å trygge forholdene ved fabrikken, men at arbeidet går alt for sakte. Grunnen til at arbeidet med å heve lønnsnivået og arbeidsvilkårene går tregt, er at fabrikkeierne i India aktivt jobber mot at arbeiderne skal kunne organisere seg, mener Hermstad.

– Hvis vi skal unngå den type hendelser som i Bangladesh og dårlige arbeidsvilkår må arbeiderne kunne skape fagforeninger. Våre undersøkelser viser at det er farlig å starte fagorganisasjoner ved fabrikken, blant annet fordi fabrikkarbeiderne risikerer å miste jobben.

• Les også: – Krever at fabrikkeiere blir hengt
• Les også: Merkevaregiganter linkes til fabrikkollaps i Bangladesh

– Ikke i tråd med våre krav

Varner-gruppens pressekontakt Julie Eckhardt sier at forholdene som beskrives ikke er akseptable.

– Slik de er beskrevet i rapporten, er forholdene helt klart ikke i tråd med kravene vi stiller til våre leverandører. Rapporten navngir ikke fabrikken, så vi har satt i gang undersøkelser av de leverandørene vi samarbeider med i den regionen.

Ifølge rapporten blir arbeiderne grundig forberedt på hva de skal si ved inspeksjoner, og det kontrollørene får vite skal ikke alltid ha rot i virkeligheten. Arbeiderne skal også få utdelt verneutstyr for anledningen, som fort blir utslitt.

– Vi har god erfaring med langsiktige samarbeid og av å gi våre samarbeidspartnere mulighet til å utbedre feil og mangler. Hvis vi ser at dette ikke hjelper avslutter vi produksjonen, sier Eckhardt.

Hva vil det bety for prisen på klærne i Norge, dersom tekstilarbeiderne får bedre arbeidsforhold?

– Det er avgjørende for oss å kunne tilby våre kunder produkter som er produsert på en ansvarlig måte. Vi har derfor alltid fokus på ansvarlig produksjon, men også god kvalitet og riktig pris. Det er mulig å oppnå alle disse tre tingene samtidig.