– Jeg kunne føle at det rant blod

Norsk-irakeren som ble mistenkt for å være leiemorder i Irak sier han aldri har hørt om anklagene. Han sier han ikke har fått noe hjelp fra norske myndigheter etter det brutale fengselsoppholdet.

Video Norsk-iraker kjente ikke til leiemorderanklagene

VIDEO: Mannen viser fram passet han hadde med seg til Irak da han ble pågrepet og fengslet.

I går kunne NRK fortelle at de lekkede dokumentene fra Wikileaks inneholdt en rapport om en mann med norsk pass som ble pågrepet mistenkt for å være leiemorder.

Les også: Leiemorder med norsk pass i Irak
Les også: Mistenkt leiemorder ble sluppet fri
Les også: Forsvaret: – Har ikke vært i våre ruller

Mannen leser Wikileaks-dokumentet for første gang

Mannen som ble pågrepet leser rapporten om hendelsen.

Foto: NRK

Den militære rapporten fra Irak-krigen fortalte om et angrep på en politipost der to politikvinner ble skutt. Senere ble fire menn pågrepet i tilknytning til angrepet, og en av dem var en mann med norsk pass. Mannen ble mistenkt for å ha kommet til landet betalt av opprørere for å gjennomføre drap.

Les Wikileaks-dokumentet:
Leiemorder-rapporten, august 2004

NRK har i dag møtt mannen som er omtalt i Wikileaks-dokumentet. Mannen bor nå et sted i Danmark. Han bekrefter at han i 2004 ble fengslet i Irak, men sier selv at historien bak er en helt annen.

– Jeg stod ute på gata utenfor familiehuset vårt i Irak. Da kom de bare bort til meg og sa at de skulle fengsle meg. Selv sa at jeg ikke hadde gjort noenting. Likevel pågrep de meg, og lempet meg inn i en bil, forteller mannen til NRK.

Det var irakisk politi som pågrep mannen, satte på ham håndjern og lempet ham i en bil. Mannen forteller til NRK at han ikke var bevæpnet, og heller aldri gjorde motstand, annet enn å verbalt hevde sin uskyld.

Brutal amerikansk fangebehandling

Til sammen skal mannen ha sittet i fengsel i en måned. Først hos irakisk politi, deretter i et amerikansk militærfengsel. Flere ganger daglig ble han hentet til avhør. I avhørene møtte han Norge sine allierte – amerikanske soldater.

Han ble aldri slått, men bundet så hardt at han begynte å blø under brutal fangetransport.

– De bandt meg så hardt at jeg kunne føle at det rant blod fra armene mine under fangetransporten, forteller mannen.

Transporten gikk fra politifengslet til den amerikanske krigsfangeleiren. Hele tiden fryktet mannen for livet sitt.

– De bandt meg og tredde en pose over hodet mitt som de teipet fast. Like ved siden av meg satt det en soldat med våpnet sitt rett mot meg. Jeg kunne føle at geværmunningen var der hele tiden. Jeg var hele tiden redd for at han kunne komme til å skyte meg, om så ved et uhell, sier mannen.

Aldri hørt om leiemorderanklagene

Passet til norsk-irakeren

Mannen viser frem passet som han ble stoppet med i Irak.

Foto: Astrid Randen / NRK

Da NRK møtte mannen i Danmark hadde han ennå ikke sett rapporten som nå er lekket ut via Wikileaks. Etter å ha lest rapporten er konklusjonen at han aldri før har hørt om akkurat disse anklagene.

– Jeg fikk høre forskjellige ting, men ikke at jeg skulle være leiemorder, sier norsk-irakeren om det han ble fortalt i avhør under fengslingen.

Vurderingen som de militære styrkene gjorde da de skrev rapporten, var at mannen måtte være leiemorder, blant annet med bakgrunn i stor reisevirksomhet. Ifølge rapporten skal passet ha inneholdt stempler fra sju land fra de to månedene før pågripelsen.

Passet til norsk-irakeren inneholder imidlertid bare to visumstempler fra den aktuelle perioden.

Likevel ble mannen fengslet, og ble sittende i arrest i en måned. Etter en måned endret plustelig behandlingen seg.

«Sorry for this»

En dag ble den fengslede mannen innkalt til avhørsrommet, slik han hadde blitt mange ganger før. Denne gangen var behandlingen han fikk imidlertid ganske annerledes enn den hadde vært tidligere.

– Det kom en offiser av noe slag, og han behandlet meg helt anderledes. Han sa at jeg skulle skifte klær og ordne meg slik at jeg så ordentlig ut. Det stusset jeg over, og spurte hvorfor han ville ha meg til å gjøre det. Da var svaret at de skulle overlevere meg til den norske ambassaden, forteller norsk-irakeren.

Familien til den fengslede mannen skal ha tatt kontakt med den norske utenrikstjenesten, og beskjeden var nå at en konsulent ville komme og hente ham på vegne av Norge.

– Da ble jeg meget glad, sier norsk-irakeren, og forteller den konsulenten kom helt inn i fengselet for å hente ham.

Norsk-irakeren foran pc-en sin

Norsk-irakeren bor nå sammen med familien sin i Danmark der han studerer til å bli sivilingeniør.

Foto: NRK

Sammen med en amerikansk offiser ble de fraktet ut av fengselsområdet. Før han fikk treffe familien ved porten til fengselsområdet, fikk han en kort unnskyldning som eneste forklaring på det månedslange fengselsoppholdet.

– Amerikaneren sa bare «Sorry for this». Han ga meg en kort unnskyldning. Det var det eneste han sa.

Norsk-irakeren sa så endelig farvel til fengselstilværelsen, og konsulenten ba ham også ta farvel med Irak.

– Den norske konsulenten sa til meg at han hadde fått beskjed om å be meg forlate Irak så fort som mulig. Jeg kunne ikke være i landet mer, sier norsk-irakeren og forteller at han da fortlot landet så fort det lot seg gjøre.

I dag er mannen ingeniør, og studerer til å bli sivilingeniør. Sammen med familien sin har han bosatt seg i Danmark.

Ingen hjelp å få fra UD

Etter å ha forlatt konsulenten som sa han jobbet på vegne av Norge, hørte norsk-irakeren aldri noe mer fra Utenriksdepartementet. Da mannen kom hjem fra Irak tok han kontakt med UD. Han ønsket å få hjelp slik at den uretten som var gjort mot ham kunne få konsekvenser.

– Jeg ble jo behandlet feil, og tenkte at jeg skulle klage på det som hadde skjedd. Jeg ringte derfor til Utenriksdepartementet for å få hjelp. De sa da at de hadde en sak på meg fordi familien min hadde tatt kontakt, og det var sendt en konsulent på vegne av norske myndigheter for å hente meg ut av fengslet. Likevel sa de at de ikke kunne gjøre noe for meg, forteller mannen.

Hva ville du ha hjelp til?

– Jeg har bodd nesten hele mitt liv i Norge, og er vant til at hvis du blir behandlet feil, så skal de som har gjort feilen bli straffet. Jeg kunne jo blitt drept, sier norsk-irakeren.

Utenriksdepartementet var ikke spesielt interessert i mannens sak, og spurte hverken om hva som hadde skjedd eller hvordan han hadde det.

Beskjeden var derimot at det offisielle reiserådet for Irak var at norske statsborgere ikke skulle reise til det urolige området, og konfronterte mannen med at han selv hadde valgt å reise til Irak.

Video UD: Kjenner ikke til fengslet norsk-iraker

Kommunikasjonsrådgiver Frode Overland Andersen i UD sier de ikke kjenner til saken.

Foto: NRK

– En dame jeg snakket med spurte hvorfor jeg hadde reist til Irak til tross for at det stod på UDs hjemmesider at nordmenn ikke bør reise til landet. Hun sa også at når jeg hadde gjort det, måtte jeg selv ta ansvaret for det som hadde skjedd, sier mannen, som ikke var helt fornøyd med beskjeden.

– Vi kjenner ikke til saken

I går kunne Utenriksdepartementet hverken avkrefte eller bekrefte at en norsk statsborger skal ha blitt pågrepet i Irak. Konfrontert med historien til norsk-irakeren sier de i dag at de har sjekket opp saken, men at den ikke finnes i deres systemer slik de kan se.

– Vi har tatt kontakt med folk i systemet vårt i dag, og det er ingen som kjenner til saken, sier kommunikasjonsrådgiver Frode Overland Andersen i UD.

Les mer: UD: Har aldri fått henvendelser om fengslet norsk-irakisk «leiemorder»

Utenriksdepartementet bekrefter også at de kjenner til at norsk-irakere brøt reiserådene for Irak allerede i 2004, da krigen raste for fullt.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt