Hopp til innhold

Hundre år gammel norsk teknologi kan erstatte kull i Indias kraftnett

Hydrogenteknologi kan bli den absolutt største eksportnæringen for Norge, mener norsk investor. Og India er det lovede landet.

Gate i New Delhi med rottereir av strømledninger som henger over gata og langs husene. Gata er full av rickshawer og tuktuker.

GORDISK KNUTE: Et vanlig syn i New Delhi i India er alle strømledningene. Krafta i disse kommer stort sett fra kull. Alt virvaret av dårlig koplede ledninger fører til store energitap.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

CO₂ i atmosfæren
417.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Strømmen gikk for n'te gang. Året var 2009. Siddharth Mayur ble avbrutt midt i en telefonsamtale med bestemoren sin, da han skulle ønske henne en fin feiring. Det var den viktigste høytid i hinduismen, lysfesten Divali.

– Det var da jeg startet reisen min på jakt etter grønn energi og strøm som virker hele tiden. Dette ble mitt kall.

800 millioner indere får strøm fra kullkraft, og 126 millioner har ikke strøm.

Mayur vil løse klimakrisen ved å splitte opp ørsmå vannmolekyler. H₂O blir til oksygen og hydrogen. Hydrogen blir til strøm.

Sammen med norske partnere driver han nå en hydrogenfabrikk som skal sørge for drivstoff til indiske skip.

– Norge har kunnskapen og pengene, men vi har verdens største marked. Vi har solkraft nok til å oppskalere hydrogen til en global løsning, til halve prisen av hva Europa kan.

Laget med sol- eller vindkraft kan hydrogen fjerne utslippene fra både industri og transport. Gassen kan ta indiske utslipp ned mot null, om de spiller kortene sine riktig, mener inderne NRK har snakket med.

Men de trenger norsk hjelp.

NRK forklarer

Hva er hydrogen?

Hydrogen er en gass som kan brukes som drivstoff i kjøretøyer eller skip, eller gi kraft til industrien.  

Hydrogen kan lages ved elektrolyse. Da føres strøm gjennom vann, slik at vannmolekylene splittes i hydrogen og oksygen. 

Dersom strømmen kommer fra en fornybar kilde regnes hydrogen ved elektrolyse som fornybar energi, og kalles grønn hydrogen. 

Hydrogen kan også lages ved å skille ut hydrogen fra fossil gass. Da regnes den ikke som fornybar, og kalles blå hydrogen. Fanger man CO₂ fra gassen og lagrer det, regnes den derimot likevel som grønn. 

En brenselcelle gjør så om hydrogengassen til strøm, eller varme. 

Et hydrogendrevet kjøretøy har kun vanndamp som utslipp. 

 

Hydrogen kan brukes til å lagre energi. Energien fra vindmøller og solceller kan lagres i hydrogen, slik at vi kan bruke denne energien når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. 

Ammoniakk blir fremstilt av hydrogen i en kjemisk prosess, og regnes som et godt egnet drivstoff til store havgående skip. 

Norsk know how

Norge har lang erfaring med hydrogenatomet. Hydro bygde hydrogenfabrikker på Notodden og Rjukan i årene 1927–1929.

I Norge har gassen blitt brukt til å lage gjødsel og aluminium.

Kunnskapen er uvurderlig når verdens nest største land skal skifte farge til grønt.

Norge vet hvordan man lager det, lagrer det, transporterer det, og gjør strøm av det.

Hydrogenfabrikken på Vemork ble bygd foran Vemork Kraftverk i 1911.

Den første hydrogenfabrikken ble satt i drift på Notodden i 1928. Det var her utprøvingen av elektrolysørteknologi foregikk. Året etter åpnet Hydrogenfabrikken på Vemork. Den ble bygd foran Vemork Kraftverk. I kjelleren på Hydrogenfabrikken lå høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann. Her åpnes et nytt museum 18. juni.

Foto: Hydro/NIA

India skal på sin side forvandles til et globalt knutepunkt for produksjon og eksport av hydrogen, har Indias statsminister sagt. Og innen 2070 skal India bli et nullutslippsland.

På sikt kan hydrogen gi inderne fornybar strøm når det ikke blåser eller sola skinner.

5 millioner tonn hydrogen ved slutten av tiåret er Indias mål. Det er halvparten av hele EUs hydrogenmål.

Åtte norsk-indiske avtaler

I april klapper norske myndigheter i hendene mens Siddharth Mayur og Bernt Skeie signerer en avtale.

Indiske h2e Power og norske Alma Clean Power skal samarbeide om å produsere brenselceller som kan lage strøm av hydrogen til indiske skip.

Bernt Skeie i Greenstat Hydrogen India, utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og Siddharth Mayur i h2E Power når de to selskapene inngår avtale om hydrogensamarbeid i New Delhi, India.

SAMARBEID: Bernt Skeie i Alma Clean Power, utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og Siddharth Mayur i h2E Power når de to selskapene inngår avtale om hydrogensamarbeid i New Delhi, India.

Foto: privat

Avtalen er én av åtte indisk-norske hydrogenavtaler som ble inngått denne våren.

Fire avtaler er signert norske Greenstat Hydrogen India. Selskapet jobber med indiske forskere og myndigheter for å lage insentiver og regelverk som gjør hydrogen attraktivt og trygt.

– Hydrogenteknologi kan bli den absolutt største eksportnæringen for Norge, sier styreleder Sturle Pedersen til NRK.

Sturle Pedersen i Greenstat Hydrogen India og Siddharth Mayur foran et produksjonsanlegg for hydrogen i Assam i India.

HYDROGENFABRIKK: Greenstat samarbeider også med to indiske selskaper, Ayana Renewable Power og h2e Power, om å lage maskiner for hydrogenproduksjon. Her poserer Sturle Pedersen i Greenstat og Siddharth Mayur i h2e for en selfie på hydrogenfabrikken i Assam i India.

Foto: Siddharth Mayur

Mulighetenes land

– Selv om Norge er et veldig lite land, så vet dere hvilken kraft som finnes i et lite atom. Norsk teknologi kan bety svært mye for India.

NRK møter Dr. Jeewan Prakash Gupta i New Delhi. Han er rådgiver for det indiske Klima- og miljødepartementet. Han leder også miljøkomiteen i Indias hovedorganisasjon for næringslivet.

Doktor Jeewan Prakash Gupta i

Dr. Jeewan Prakash Gupta sitter også i styret til det norske selskapet Greenstat Hydrogen India.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Indias mål om 450 gigawatt fornybar energi i 2030 krever 500 milliarder dollar i nye investeringer, viser beregninger.

Pedersen i Greenstat mener dette utgjør en kjempemulighet for Norge.

– I dag er India ett av verdens største fornybarmarkeder. Likevel mottar vi bare 2 prosent av globale fornybarinvesteringer, sier Dr. Arunabha Ghosh.

Han er administrerende direktør i CEEW, en av Indias ledende forskningsinstitusjoner på klimapolitikk. Ghosh mener India er stedet å investere penger.

– Absolutt! Og ikke bare fordi India trenger det. Men fordi det meste av global vekst i behovet for elektrisitet vil skje i India og andre markeder i vekst.

Avhengig av at India klarer det

«Det betyr ikke noe hva lille Norge gjør, så lenge gigantland som India ikke får det til.»

Det er et hyppig brukt argument i Norge. I dette tilfellet er det både sant og usant: For India betyr det noe hva Norge gjør.

Samtidig er verden avhengig av at landet med svimlende 1,4 milliarder mennesker klarer det grønne skiftet.

Men oppgaven er gigantisk. 60 prosent av landets elektrisitet lages med kull. 80 prosent av all energi, inkludert industri og transport, er fossil. Bare Kina og USA har høyere utslipp. Og 126 millioner indere har ennå ikke strøm.

Store hvite tanker med hydrogen med en vindturbin i bakgrunen, i Assam i India.

TESTANLEGG: Indias statseide oljeselskap Oil India er involvert når norske Alma Clean Power og indiske h2E Power som første aktør skal produsere hydrogen ved hjelp av sol og vind i Assam i India.

Foto: Siddharth Mayur

En urettferdig oppgave

Ikke bare er oppgaven gigantisk. Den er også dypt urettferdig. Mens det rike Vesten har det meste av skylden for global oppvarming, opplever India temperaturer opp mot 50 grader.

India er særlig opptatt av at klimatiltak ikke skal gå på bekostning av økt levestandard.

For å sette det i perspektiv: Per hode har nordmenn fire ganger høyere utslipp enn inderne, viser beregninger.