Norsk fremmedkriger: IS-kvinnene visste hva de gikk til

Den norske fremmedkrigeren Karl Håkon Gulbrandsen har kjempet mot IS i flere år. Han er opptatt av at vi ikke må begå feilen å tro at alle IS-kvinner er ofre.

Karl Håkon Gulbrandsen, kriger for SDF i Syria

Karl Håkon Gulbrandsen har kjempet mot IS i flere år. Han mener mange er naive når de tror at kvinner som har vært tilsluttet IS ikke visste hva de gikk til.

Foto: Karl Håkon Gulbrandsen / Privat

– Folk må slutte å være så naive å tro at kvinner som reise til Syria for å slutte seg til IS ikke visste hva de ble en del av, sier Gulbrandsen.

Over 6000 kvinner fra en rekke ulike land dro til Syria og Irak for bli en del av terrorgruppen IS. Elleve av dem har norsk tilknytning.

– Veldig mange har en misoppfatning om at kvinner som har sluttet seg til IS eller kvinner som har reist til Syria og Irak for å gifte seg med IS-krigere, er ofre for mannlig manipulering. De stakkarsliggjøres og fremstilles som de ikke hadde noe valg, sier Gulbrandsen på telefon til NRK fra de kurdiske selvstyreområdene nordøst i Syria.

Nå skaper de samme kvinnene følelsesladde debatter over hele verden. Her hjemme valgte Fremskrittspartiet å gå ut av regjering etter at myndighetene hentet hjem en norsk IS-kvinne og hennes to barn fra Syria.

– Jeg mener ikke alle, men ekstremt mange av disse kvinnene har tatt veloverveide valg. Det er kvinner som har hatt ekstremt god peiling på hva de har sluttet seg til. Det vet hva de har reist til, sier Gulbrandsen til NRK.

Hans syn støttes av forskning som konkluderer med at kvinnene var drevet av egenvilje, ideologisk overbevisning og et brennende ønske om å delta i det nyopprettede kalifatet.

Selv har Gulbrandsen omfattende kjennskap til terrororganisasjonen IS og kampen mot dem.

Karl Håkon Gulbrandsen, norsk fremmedkriger i Syria

Karl Håkon Gulbrandsen har sett resultatet av IS sine handlinger på nært hold. Nå ber han dommere og jurymedlemmer om å ikke være godtroende når de skal vurdere IS-kvinnenes rolle

Foto: Karl Håkon Gulbrandsen / privat

Kampen mot IS

25 år gammel reiste han ned til krigen. Brennpunkt-dokumentaren «Våre allierte» fulgte Karl Håkon Gulbrandsen gjennom ni måneder i 2016. Han var da fremmedkriger i den kurdiske hæren, den såkalte peshmergaen.

Høsten 2017 sto han frem som kriger for den kontroversielle opprørsgruppen PKK, som defineres som en terrororganisasjon av blant annet Tyrkia, USA og EU.

Nå kjemper han sammen med Syrian Democratic Forces, en militær allianse mellom flere militære og politiske grupper i Syria.

Det er hans militsgruppe som i stor grad har drevet IS ut av områdene de kontrollerte i Syria. Al Hol-leiren befinner seg bare noen timer unna. Det var her den norske kvinnen og hennes to barn befant seg frem til de ble hentet hjem av norske myndigheter.

Kvinnen ble pågrepet av PST rett etter at hun landet på Gardermoen og er siktet for deltakelse i to terrororganisasjoner. Ifølge PST er hun ikke siktet for noen militær aktivitet.

PST har uttalt at de mener IS-kvinner kan utgjøre en trussel i Norge, men at det også er fare for ytterligere radikalisering dersom de blir værende i Syria.

Farlig utvikling

Fra sitt ståsted i Syria, er Gulbrandsen opptatt av at samfunnet må se hvem kvinnene er.

– Hvis du tar deg en tur til Al Hol-leiren i dag, vil du ikke stå de lenge før du har en flokk kvinner rundt deg som dytter IS-propaganda opp i ansiktet på deg, forteller han til NRK.

kurdernes utenrikspolitiske talsmann, Abdulkarim Omar

Utenrikspolitisk talsperson for selvstyremyndighetene, Abdulkarim Omar, er med delegasjonen til Norge og har fra før besøkt flere andre europeiske land for å be dem hente hjem kvinnene og barna som sitter internert i leirer i Syria.

Foto: LOKMAN GHOBANI / NRK

Utenrikspolitisk talsperson for selvstyremyndighetene, Abdulkarim Omar, besøker i disse dager Norge. I et intervju med NRK sier han at leirene er tikkende bomber, og at IS-kvinnene, også de norske, utgjør en fare.

– De oppdrar en ny generasjon med terrorister som er farligere enn dem vi har sett til nå. De tenker bare på hevn, sier Omar til NRK.

De kurdiske selvstyremyndighetene ønsker at IS-krigere, også de norske kvinnene, skal stilles for kurdiske domstoler i Syria, og sone i lokale fengsler der.

Norsk kvinne i Al Hol-leiren sammen med to barn

Den norske IS-kvinnen og hennes to barn kom til Al-Hol leiren i mars 2019. Frykt for at femåringen skulle ha en alvorlig sykdom, gjorde at IS-kvinnen ble hentet til Norge.

Norge pliktig til å hente hjem

Kvinnene bør straffes hardt om det blir funnet skyldig, mener Gulbrandsen. Men han er opptatt av at kvinnene har rett og krav på rettferdig rettergang.

– Det er gledelig at Norge har hentet hjem en IS-kvinne og barna hennes. Det er spesielt viktig å tenke på at barna ikke har valgt sine skjebner selv.

Mener du Norge har en plikt til å hente hjem sine statsborgere fra Syria?

– Absolutt. Svaret på det er ja, uten noe komma eller men. Ja.

Selv har han blitt halvt blind av en bombe i kampen mot IS i Syria. Han mener det nå er på tide at flere europeiske land letter byrden for kurderne og henter hjem sine landsmenn som har vært involvert med IS.

Debatten i Norge bærer preg av ansvarsfraskrivelse for egne borgere. Norge har en plikt til å hente hjem sine borgere, enten Frp liker det eller ikke. Hvis politi og PST mener det er grunn til å straffeforfølge kvinnene, så må man gjøre det,

Les om rollene kvinner hadde i den brutale terrororganisasjonen her: IS-kvinnene: var de mor, kone eller kriger?

Vil du ha ukesbrevet til Urix? Klikk her

SISTE NYTT

Siste nytt