Norsk forsker holdt igjen i Russland – mistenkt for å ville utvikle genetiske våpen

Den kjente norske professoren Yngvar Thomassen har vært under mistanke fra den russiske sikkerhetstjenesten. De mente han ville samle inn materiale til bruk i nye våpen.

Yngvar Thomassen

Yngvar Thomassen har hatt et tett samarbeid med universitetet i Arkhangelsk

Foto: Privat

– Det var en noe merkelig opplevelse, forteller den 73 år gamle professoren og mangeårige medarbeideren ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) til NRK.

I august 2018 ble han anholdt på Pulkovo-flyplassen i St. Petersburg. Han hadde vært gjennom tollklarering og skulle stemple passet, da han høflig ble tatt til side og ført bort til et eget rom.

Der ble bagasjen hans pakket ut, og det var noen konvolutter med hårprøver som var av interesse for det russiske sikkerhetspolitiet FSB.

– De mente at jeg ikke hadde de nødvendige tillatelsene til å føre disse hårprøvene ut av landet.

Han mistet flyet tilbake til Norge, men ble seinere satt fri og fikk reise hjem via Moskva.

Pulkovo-flyplassen

Det var her på Pulkovo-flyplassen i St. Petersburg Yngvar Thomassen ble holdt tilbake i august 2018.

Foto: Dmitry Lovetsky / Ap

Har undersøkt miljøgifter

Yngvar Thomassen har i mange år vært engasjert i Russland i forbindelse med undersøkelser av hvordan miljøgifter påvirker befolkningen..

Arbeidet har vært konsentrert om nenetserne, en urbefolkningsgruppe som bor i nord i Arkhangelsk. Thomassen har jobbet sammen med forskere fra universitetet i Arkhangelsk, der han også har vært ansatt som gjesteforeleser.

– Vi har særlig prøvd å finne ut hvordan bly og kvikksølv på lang sikt kan forandre menneskene som bor i Arktis, hvordan de utvikler intelligens og forståelse, sier Thomassen.

Mangel på jodd er også noe som vi har sett på.

Thomassen på SAFU

Yngvar Thomassen sammen med studenter og lærere på Det nordlige føderale universitetet i Arkhangelsk SAFU.

Hårprøver fra studenter

Det var i denne sammenheng han samlet inn hårprøver fra rundt 70 studenter ved universitetet i Arkhangelsk.

Men det han ikke visste var at dette forskningsarbeidet lenge var fulgt av FSB.

De hadde mistanke om at hensikten med å samle inn hårprøvene kunne være at Nato og USA ville bruke det til å utvikle nye hemmelige våpen, der målet var å ramme Russland gjennom å ødelegge genene til det russiske folk.

FSB-hovedkvarteret i Arkhangelsk

FSB-hovedkvarteret i Arkhangelsk. De skal lenge ha fulgt Yngvar Thomassens aktiviteter i Russland.

Foto: MICHAIL SHISHOV / AFP

Arkhangelsk og nabobyen Severodvinsk er et av områdene der FSB er mest på vakt overfor mulig vestlig spionasje. Ikke minst på grunn av modernisering og bygging av atomubåter ved de store skipsverftene Sevmasj og Zvezdotsjka.

Saken mot den spiondømte nordmannen Frode Berg har også forbindelse med dette.

Frode Berg: Alt startet på et lite spisested nordvest i Russland i 2014

Absurde påstander

– Det hele er ganske absurd, sier Thomassen.

– Det bor i dag mange millioner russere i utlandet. Hvis vi virkelig ville analysere russiske gener, så kunne vi jo bare ta prøver fra disse.

Han ble fratatt både PC og minnepinner. Der hadde han mye av det vitenskapelige materiale han jobbet med. PC-en fikk han tilbake først i oktober 2019, helt ubrukelig.

Yngvar Thomassen

Yngvar Thomassen har sin bakgrunn fra Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI

Thomassen har holdt en lav profil om saken, for ikke å skade sine kollegaer og venner ved universitetet i Arkhangelsk.

Men for noen uker siden startet en rettssak i St. Petersburg der universitetet fikk en bot for at de ikke hadde deklarert utførsel av hårprøvene. Dermed ble også den norske professorens befatning med saken kjent.

Den russiske nettavisen fontanka.ru skriver at FSB lenge hadde fulgt med på det Thomassen gjorde, og at beslaget på flyplassen var et resultat av dette.

Brev til rektor

Thomassen har sendt et brev til rektor ved universitetet i Arkhangelsk, der han sier at han beklager at han ikke visste at den type hårprøver som han tok ut av Russland, skulle deklareres.

Men han understreker at slike prøver må inneholde hårroten, om det skal kunne brukes i genetisk forskning. Han skriver også at prøvene skulle brukes til hans egen forskning, og ikke var del av det arbeidet han gjorde i samarbeid med universitetet.

Alle analyser av innsamlet materiale er ellers gjort i Russland, skriver Thomassen.

For ham endte saken bare med at en mistet flyavgang og en ødelagt PC. Han ble ikke dømt til 14 år i fengsel, slik som var tilfelle for Frode Berg.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt