Norsk Folkehjelp: Uaktuelt å bruke penger slik Halle Hansen gjorde

Dagens ledelse i Norsk Folkehjelp reagerer på den virkeligheten tidligere generalsekretær i organisasjonen Halle Jørn Hansen beskriver fra 90-tallets hjelpearbeid i Sudan.

Liv Tørres, Norsk Folkehjelp

Generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp sier de ikke støtter væpnede grupper materielt.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

I sin nye bok «På livet løs» beskriver Halle Jørn Hansen hvordan han godkjente at mellom 5-8 millioner kroner av Norsk Folkehjelps bistandspenger ble brukt på å dekke den nå avdøde opprørslederen John Garangs satellitt-telefon. Uten at ledergruppen i Oslo var informert.

– Beløpene Folkehjelpen betalte, havnet alltid på bunnlinjen i regnskapet for Sudan-programmet noe som hvert eneste år svekket Folkehjelpens økonomiske sluttresultat, forteller Hansen til NRK.

Reagerer på opplysningene

Det får dagens ledelse i organisasjonen til å reagere.

– Halle Jørn Hansen beskriver hvordan Utenriksdepartementet og Cristian Michelsens Institutt på 90-tallet samarbeidet med Norsk Folkehjelp i Nairobi, uten at hovedkontoret ble informert. Norsk Folkehjelp forventer at utekontorene følger organisasjonens politikk, og informerer hovedkontoret om viktige beslutninger. Mye har endret seg både i Norsk Folkehjelp og bistandsbransjen siden Halle Jørn Hanssen sluttet i 2001. Det er helt uaktuelt for oss å bruke penger fra bunnlinjen til slike formål som her beskrives, sier dagens generalsekretær Liv Tørres til NRK.

Norsk Folkehjelp var den eneste internasjonale hjelpeorganisasjonen som klart og åpent støttet den sørsudanske John Garang og opprørsgeriljaen SPLM/A i kampen mot myndighetene i nord, og i boken sin forteller Hansen blant annet om hvordan han følte seg bondefanget av Utenriksdepartementet etter at fredsforhandlingene strandet i 1995/96.

Følte de ikke hadde noe valg

Og da Garang selv tok kontakt med Folkehjelpens representant i Kenya og krevde at organisasjonen betalte telefonregningene hans slik at han kunne fortsette et stort militært slag, følte de at de ikke noe valg.

Regningen på 100.000 dollar ble betalt og skjult som driftskostnader på Folkehjelpens Sudan-program. Garangs telefon ble igjen åpnet og opprørslederen hadde åpne kommunikasjonslinjer.

Er det greit for en humanitær solidaritetsorganisasjon å betale for kommunikasjonsutstyr som blir brukt i væpnede konflikter?

– Hvis du ønsker å drive samband over i den retning så er det selvfølgelig problematisk, og vi ville aldri gått med på en avtale der vi hadde utstyrt dem med satellitt-telefon, men vi hadde arvet et problem som UD hadde vært med å skape og som de ikke ville ta ansvar for, sier Hansen til NRK, og han får i prinsippet støtte fra dagens ledelse.

– I følge Halle Jørn Hansen ble Norsk Folkehjelp bedt av UD om å legge til rette for en fredsprosess som, hvis den hadde lykkes, kunne spart hundretusenvis av liv. Vi bidrar gjerne med å tilrettelegge for fredsprosesser også i disse dager, men vi støtter selvsagt ikke væpnede grupper med materiell, sier Tørres.

Mener det ikke kunne skjedd igjen

Hva har dere gjort for å rydde opp i dette?

– I manuset står det beskrevet hvordan Halles etterfølgere la seg på en helt annen linje umiddelbart etter at de ble gjort oppmerksomme på hva som skjedde, svarer Tørres.

Kunne dette skjedd i dag?

– Nei, det kunne det ikke. Vi bidrar til demokratiarbeid og fredsprosesser, men ikke til væpna kamp.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt