Norsk flyekspert tenkte: – Herregud, nå har det skjedd igjen!

Roger Handeland som er leder i Norsk Flytekniker Organisasjon sier til NRK.no at likheten mellom de to ulykkene straks slo ham da forsvinningen av flyet fra Air Asia ble kjent søndag.

– Jeg tenkte, at herregud, nå har det skjedd igjen. Men etter at jeg hørte om det kraftige uværet, og at flygerne hadde bedt om å få skifte kurs, virker denne ulykken mer forståelig enn den merkelige forsvinningen til MH370, sier han.

Han sier at når et fly blir tvunget til å fly gjennom et slikt uvær, «kan ting skje».

– Vi vet at flygerne hadde bedt om å få skifte kurs, men at de ikke fikk lov av flygelederkontrollen. Hvis et fly får tekniske problemer i et slikt kraftig uvær, er det klart at det fort kan komme i vansker, sier Handeland.

Airbus-maskinen fra Air Asia med flightnummer QZ8501 var på vei fra Surabaya på øya Java i Indonesia til Singapore tidlig søndag morgen lokal tid da det forsvant over Javasjøen i et voldsomt uvær.

Snart inne i det tredje letedøgnet er ennå ikke funnet spor etter flyet. Familier og pårørende i Surabaya og i Singapore svever i usikkerhet og fortviler over savnet av sine kjære.

Forsvant på mystisk vis

Likheten er påfallende med Malaysia Airlines MH370 som også forsvant på mystisk vis, på vei fra Kuala Lumpur til Beijing i mars. Ni måneder etter at Boeing 777-maskinen forsvant sporløst med 227 passasjerer om bord, sitter de pårørende igjen med tusen spørsmål og nesten ingen svar.

MH370 tok av fra Kuala Lumpur internasjonale lufthavn lørdag 8. mars kl. 00.41 og var ventet å lande i Beijing seks timer senere.

Halvannen time senere stopper sporene helt, og de stopper på feil sted. Siste livstegn ble fanget opp av Subang lufttrafikk-kontrollsenter vest for Kuala Lumpur, og da var flyet allerede kraftig ute av kurs.

Ubesvarte spørsmål

Ved første øyekast kan forsvinningen av Air Asias QZ8510 fra Surabaya til Singapore ligne veldig. Heller ikke her er det funnet noen forklaring, og flyet er sporløst borte. Verken flyselskapet eller lokale myndigheter kan si hva som har skjedd.

Men, mens MH370 forsvant over det enorme Indiahavet, hvor det er få radarer som kan fange det opp, forsvant QZ8501 over det trafikkerte havområdet mellom øyene Java og Borneo. Det er relativt grunt og blant verdens tettest trafikkerte skipsleder.

En total forsvinning her kan synes mindre sannsynlig enn i det dype og til sammenligning lite trafikkerte Indiahavet.

• – Savnet fly ligger på havets bunn

Tordenvær

Air Asia-flyet var på rett kurs og hadde kontakt med flyvelederkontrollen da det fløy inn i et område med kraftig vind, nedbør og tordenvær. Kapteinen ba om tillatelse til å stige opp over uværet, men fikk avslag fra flyveleder fordi det var andre fly i luftlagene over. Deretter forsvant det brått.

Da MH370 forsvant var det klarvær og blå himmel. Flyet ble fulgt på radar i over en time etter at radiokontakten ble brutt. I stedet for å fly videre i nordøstlig retning mot Beijing, gjorde flyet en brå og uforklarlig venstresving og krysset den malaysiske halvøya og fløy videre ut i Andaman-havet ved Penang. Den siste radiokontakten som er registrert mellom flygelederkontrollen og cockpit var helt normal.

MH370-letingen er tidenes dyreste leteaksjon og teoriene har vært mange. Siste bidrag i så henseende er en tidligere fransk flytopp som sier det er mulig at USA skjøt ned det malaysiske passasjerflyet da det nærmet seg den amerikanske militærbasen Diego Garcia sør for Maldivene i Det indiske hav. Amerikanske myndigheter har gjentatte ganger avvist at flyet kan ha befunnet seg i nærheten av militærbasen da det forsvant.

Malaysia-flyet var av typen Boeing 777 som er beregnet på lange flygninger. Airbus-flyet fra Air Asia er mindre og brukes på kortere turer. Det er for øvrig samme type som flyet som nødlandet på Hudson-elva i New York for snart seks år siden.

• – Vi hadde ett stort uhell og mange heldige øyeblikk den dagen

Rasende pårørende

Myndighetene i Indonesia og Malaysia valgte tidlig ulike strategier for infoflyt. Mens malaysiske myndigheter tidlig ble anklaget for å holde tilbake informasjon, har Air Asia og indonesiske myndigheter signalisert mer åpenhet. Særlig kinesiske pårørende etter MH370-forsvinningen har klaget over at de ikke får vite noe.

Flere ganger har sørgende slektninger gått til regelrett angrep på tjenestemenn fra flyselskap og myndigheter i sin frustrasjon over å ikke få vite. Andre sier at de var blitt banket opp av politiet da de ikke slo seg til ro med de svarene de fikk. Familiene til de savnede fryktet at nøkkelinformasjon ble skjult og utlyste milliondusør for innside-tips.

• Skjellord og mistenksomhet mellom Kina og Malaysia

– Dette er mitt verste mareritt

Indonesiske myndigheter har i de tre døgnene hvor leteaksjonen har pågått, vært mye åpnere om hva de vet og ikke vet.

Pårørende har strømmet til krisesentrene som er satt opp på Changi internasjonale flyplass i Singapore og på Juanda-flyplassen i Surabaya, og det er myndighetspersoner til stede for å svare på spørsmål.

• Flypassasjerer sender trøstehilsener til pårørende

Toppsjefen i Air Asia, Tony Fernandes, veksler mellom å være til stede på hovedredningssentralen og på krisesenteret i Surabaya. På Twitter er han åpen om hvilket mareritt dette er, og lover full innsats for å oppklare hva som har skjedd.

Håper på svar fra svart boks

Roger Handeland i Norsk Flytekniker Organisasjon synes likevel det er merkelig at flyet forsvant helt fra radarskjermene, og at det ikke er meldt om at det er plukket opp signaler fra den svarte boksene om bord.

– Disse signalene burde ha vært plukket opp allerede, mener Handeland.

Men han trøster seg med at det er tidlig i leteaksjonen ennå, og at det forsvunnet Air Asia- flyet må befinne seg innenfor et begrenset geografisk område fordi det hadde mye mindre drivstoff om bord enn MH370 som kan ha flydd i opp mot 9–10 timer etter at det forsvant fra radarskjermene 8. mars i år.

Handeland håper inderlig at det ikke viser seg at det er tekniske årsaker til styrten. For tiden jobber han på Gatwick Airport sør for London. Mandag opplevde han en skremmende nestenulykke på flyplassen da en jumbojet fra Virgin Atlantic måtte nødlande på grunn av problemer med understellet. Det opplevde han som en tankevekkende støkk.

Frykter flere ulykker

– Konkurransen på vedlikeholdsmarkedet er sterk. Hvis det fokuseres for mye på pris på bekostning av kvalitet når vedlikeholdskontrakter skrives og underleverandører velges, kan det fort skje flere ulykker, sier han.

– Det er en lang kjede av mennesker i denne bransjen som skal sørge for at flysikkerheten er topp. Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet, sier Handeland.

LES OGSÅ: Få flyulykker, men mange døde i 2014