Klippfiskeksporten rammes hardt av pandemien

I et stort supermarked her i Rio de Janeiro møter jeg den 65 år gamle Nízia Menendez. Hun står og studerer en pakke med klippfisk fra Norge, og ryster på hodet.

– Er det dyrt? spør jeg.

– Ja veldig, sier hun. Men vi elsker bacalao, så vi strekker oss langt, sier hun. Men det får holde med en gang i uken.

– Og til vanlig?

– Før pandemien sto klippfisk på menyen to-tre ganger i uken hjemme hos oss, sier hun.

Men millioner av brasilianere må avstå fra sin yndlingsrett nå under pandemien. Det er ytterst alvorlig for den tradisjonsrike norske klippfisknæringen.

Mer enn en tredel av dette markedet har falt bort i løpet av 2020.

Dyr festmat

– «Bacalhau da Noruega» – klippfisk fra Norge – er en uhyre sterk merkevare her i Brasil, sier Øystein Valanes, som er utsending for Norges sjømatråd i Rio de Janeiro.

– Denne eksporten til Brasil har en 180 år lang tradisjon, og det er en av brasilianernes kjæreste matretter, slår han fast.

Men nå rammes klippfisken av en tredobbel krise: Svakere kjøpekraft og en kraftig svekkelse av Brasils valuta, real, er to av dem. Men en tredje årsak er kanskje enda viktigere:

– Bacalao her i Brasil er et festmåltid, der mange spiser sammen, forteller fiskeriutsendingen.

– Men som følge av smitteverntiltakene så har betingelsene for å nyte klippfisk fra Norge på denne måten rett og slett ikke vært til stede, sier han.

Valanes er forsiktig optimist når det gjelder juleslaget, som er svært viktig for årsomsetningen som helhet. Men han frykter at neste år blir vanskelig:

– Vi må forberede oss på det verste og håpe på det beste. Men jeg frykter at 2021 blir et tøft år, økonomisk sett, sier sjømatrådets utsending her i Brasil.

Bedre i andre markeder

– Det meste av den norske sjømaten har fått merke nedstengingen som følge av koronapandemien, skriver analytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd i en e-post til NRK.

– Da restauranter og kantiner stengte ned i mars så vi det umiddelbart på eksporten av ferske sjømatprodukter, skriver hun.

Men bildet er ikke entydig. Såkalte «pelagiske» fiskeslag, som sild og makrell, har hatt en god omsetning i Japan og Sør-Korea, der pandemien har vært under kontroll.

Det samme gjelder salget av fersk torsk til Spania, laks til USA og Frankrike, og klippfisk til Den dominikanske republikk.

– Men det er markert nedgang i salget av laks til Kina, klippfisk til Portugal og tørrfisk til Italia, skriver sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

• Les også: Latin-Amerika frykter en bølge to av koronapandemien
• Les også: Norsk laks friskmeldt i Kina – må likevel slåss for sitt rykte

Reddes av krona

Et viktig trekk ved det internasjonale markedet for sjømat er at folk lager og spiser mye mer fiskeprodukter hjemme. Men ikke nok til å oppveie for det store fallet i restaurantnæringen. Sjømatanalytikeren oppsummerer situasjonen i 2020 slik:

– Eksportverdien for sjømat vil falle sammenlignet med 2019 som var nok et rekordår, og første gangen Norge passerte 100 milliarder i eksportverdi for sjømaten.

Men en særdeles svak krone gjør at nedgangen er beskjeden – regnet i egen valuta. I tillegg var januar og februar rekordmåneder for norsk sjømateksport.

– Hvordan er så forventningene til 2021?

– Det er jo mye usikkerhet som preger markedene. Flere europeiske markeder er midt i sin andre lock down, fastslår sjømatanalytikeren.

– Det er ikke urimelig å vente at antall restaurantbesøk vil være lavt, spesielt i første halvår, skriver Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd i e-posten til NRK.