En rekke europeiske land planlegger nå å sende sine diplomater tilbake til den afghanske hovedstaden Kabul. Norge vurderer kortere diplomatiske besøk til Kabul.
En talibansoldat står vakt på et marked i Kabul 3. desember.
Det var den franske presidenten Emmanuel Macron som lørdag sa en rekke europeiske land nå samarbeider med sikte på å opprette en felles diplomatisk representasjon i Kabul.
Frankrike, i likhet med Norge og de fleste andre vestlige land, valgte å stenge sine ambassader i den afghanske hovedstaden etter at Taliban tok makten i landet i midten av august.
Talibansoldater tok seg seinere inn i den norske ambassadebygningen, der ambassadør Ole Lindemann måtte etterlate en stor del av sine personlige eiendeler.
– Vi tenker oss en modell med en felles plassering som gjør det mulig for våre ambassadører å være til stede sa Macron under et besøk i Qatars hovedstad Doha.
Norges ambassadør Ole Lindemann kunne i Aftenposten lese hvordan Talibansoldater hadde tatt seg inn i ambassadebygningen i Kabul.
Foto: Morten Jentoft
Norge har ingen konkrete planer, ennå
Mange land har valgt midlertidig å plassere diplomatene som var i Kabul nettopp i Qatar. Qatar er et av landene som har opprettholdt direkte flyforbindelse til Kabul.
Etter det NRK kjenner til kom Macrons utspill svært overraskende på andre vestlige land. Det er uklart i hvilken grad Frankrike har koordinert planene om å dra tilbake til Kabul med andre land.
Statssekretær i det norske utenriksdepartementet Henrik Thune skriver i en e-post til NRK at Norge har behov for kontakt med de nye makthaverne i Afghanistan og andre miljøer i landet.
– Vi vurderer derfor om det er forsvarlig å gjennomføre kortere diplomatiske besøk inn til Kabul, skriver Thune.
Norsk UD vurderer nå sikkerhetssituasjonen i landet og følger med på hvordan det de definerer som sammenlignende land opptrer.
– Vi har dialog med andre land om disse spørsmålene, skriver Thune.
Henrik Thune er statssekretær i Utenriksdepartementet.
Foto: Presse / Presse
Ingen anerkjennelse av Taliban
Både Frankrike, Norge og de fleste andre vestlige land har vært skeptiske til å anerkjenne Talibans-maktovertakelse.
Først og fremst på grunn av bevegelsens holdning over for kvinner, etniske minoriteter og menneskerettigheter generelt.
– Dette handler ikke om å anerkjenne eller starte en politisk dialog med Taliban sa Macron.
Men han sa han håper at man i løpet av kort tid kan få åpnet en politisk representasjon i Kabul igjen, fire måneder etter at Frankrike trakk seg ut.
Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte lørdag franske styrker i Qatar.
Foto: Fay Abuelgasim / AP
Hva har skjedd med tidligere medlemmer av sikkerhetsstyrkene?
Frankrike kunngjorde før helgen at landet med hjelp fra Qatar hadde evakuert 300 personer, de fleste afghanere, ut av Afghanistan.
Samtidig gikk USA og en rekke andre land i helgen ut med en felles uttalelse som uttrykker bekymring for rapporter om drap og forsvinninger av tidligere medlemmer av sikkerhetsstyrkene i Afghanistan.
«Dette handler om alvorlige brudd på menneskerettighetene og står i kontrast til Talibans løfte om amnesti» heter det i uttalelsen som blant annet er offentliggjort på det tyske utenriksdepartementets hjemmesider.
Norge var sterkt involvert i opplæringen av en eliteavdeling innenfor sikkerhetsstyrkene.
En del av disse sammen med sine familier er evakuert ut av landet, mens andre i beste fall klart å holde seg i skjul for mulige hevnaksjoner fra Talibans side.
