Hopp til innhold

Norge velger seg Libya-flyktninger

Norske utlendingsmyndigheter er på plass i Tunisia for å velge ut hvilke libyske flyktninger som skal få flyktningestatus i Norge.

Flyktninger i Choucha samlet etter voldshandlingene i mai.

Flyktninger i den tunisiske flyktningeleiren Choucha samlet etter voldshandlingene i mai.

Foto: ANIS MILI / Reuters

Tormod Strand, Libya
Foto: NRK

I dag starter arbeidet med å velge ut hvilke libyske flyktninger som skal få komme til Norge.

Seks norske medarbeidere fra Utlendingsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoraret er samlet i Tunisia for å gjøre den vanskelige jobben.

De seks medarbeiderne skal blant annet gjennomføre intervjuer samt å sjekke identiteten til flyktningene.

Titusenvis av flyktninger

Krigen i Libya og NATOs bombeangrep, hvor også Norge deltar, har ført til store flyktningestrømmer fra Libya og over grensene til nabolandene Egypt og Tunisa.

I flere flyktningeleire langs den libysk-tunisiske grensen bor det i dag flere tusen flyktninger. Dette er mennesker, som i all hast, har rømt fra Libya i frykt for sitt eget liv.

Før krigen i Libya startet var landet et populært sted for andre afrikanske flyktninger. Disse menneskene reiste gjennom Libya for å nå Middelhavskysten med Europa som mål.

Mange av Libya-flyktningene i de tunisiske leirene er derfor opprinnelige flyktninger fra andre afrikanske land som Eritrea, Somalia og Sudan.

Norge skal velge 250

Blant gruppene skal Norge velge ut 250 flyktninger, som skal få varig oppholdstillatelse og beskyttelse i 2011. Trolig vil de første gruppene komme til Norge allerede i august.

Planen er at flyktningene skal bosettes i en norsk kommune og ikke i asylmottak.

Norge skal plukke ut flyktninger fra leiren Choucha, en leir hvor det har vært mye uroligheter og vold den siste tiden. 24 mai i år brøt det ut opptøyer som førte til at en tredjedel av teltene i leiren brant ned, og fire flyktninger fra Eritrea ble drept.

– En vanskelig oppgave

Tone Loge Tveter, UDI.

Tone Loge Tveter, assisterende avdelingsdiektør i UDI, sier det er en tøff oppgave å velge blant flyktningene.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

I Choucha er det 997 flyktninger fra Somalia, 700 fra Eritrea og 506 fra Sudan. Det er primært blant de eritreiske og somaliske flyktningene de norske utsendingene skal velge mellom.

– Det er selvøføgelig ikke en enkel jobb å bestemme hvem som skal få komme til Norge, men FNs høykomissær for flyktninger har på forhånd undersøkt hvem som har det største behovet, sier Tone Loge Tveter, assisterende avdelingsdiektør i UDI til NRK.

Harde kriterier

Norge har bestemt at utvelgelsen av flyktninger skal foregå etter bestemte kriterier.

Det skal blant annet sjekkes nøye ut om flyktningene har mulighet til å reise tilbake til sitt eget hjemland, til Libya, eller om de kan bli boende i Tunisia. Hvis dette ikke lar seg gjøre er sjansene for et opphold i Norge gode.

Norge har også bestemt at personer som har en kjent kriminell atferd eller sliter med tungt rusmisbruk, ikke skal få beskyttelse. Mistanke om krigsforbrytelser kan også være grunnlag for at personen ikke får oppholdstillatelse i Norge.

– Mistanke om krigsforbrytelser er også en av grunnene til at nøye kontroll av identitet er viktig, sier Tveter fra UDI.

Intervjuene med flyktningene foregår utenfor leirene på grunn av sikkerhetsmessige årsaker.

Artikkelen fortsetter under bildet

Flyktninger fra konflikten i Libya.

Flyktninger fra konflikten i Libya markerer påskehøytiden i flyktningeleiren.

Foto: BORNI Hichem / Afp

1000 flyktninger til Europa

FNs flyktningeorgan, UNHCR, har allerede plukket ut saker som de norske saksbehandlerne har begynt å jobbe med. Av de utvalgte sakene er én fra Elfenbenskysten, én fra Kongo, 36 fra Eritrea, 7 fra Etiopia, 6 fra Sudan og 24 fra Somalia.

Hver sak kan dreie seg om alt fra en person til en hel familie.

UNHCR sendte tidligere i år ut en oppfordring til europeiske land om å ta i mot libyske flyktninger. Til sammen har land i Europa sagt seg villig til å motta tusen flyktninger. Av dette antallet tar altså Norge 250, mens Sverige har sagt ja til 200.

– Av erfaring så vet vi at disse intervjuene skaper en enorm forventning blant flyktningene. Det er en desperat situasjon, så håpet er at vi trenger å si nei til færrest mulig, sier Tveter til NRK.