Norge trekker tilbake 2,3 milliarder kroner i støtte til Ungarn

Av de 2,3 milliarder kronene Ungarn skulle ha fått gjennom EØS-midlene, skulle 100 millioner kroner ha gått til det sivile samfunnet, blant annet til å styrke menneskerettighetene i landet.

Nå trekkes hele EØS-støtten tilbake, fordi man ikke har klart å bli enige om hvordan støtten til sivilsamfunnet skal forvaltes.

– Vi har forhandlet i flere år og ikke kommet til en enighet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NRK.

Søreide sier situasjonen i landet har blitt verre de siste årene.

– Derfor var det viktig for oss som givere at vi ikke skulle gi Ungarn spesialbehandling. Vi ville ikke gi dem en mulighet til å velge en annen forvalter enn den vi plukket ut, sier hun.

Den ungarske regjeringen med Viktor Orbán i spissen har i flere år blitt beskyldt for å hindre sivilsamfunnets arbeid, begrense ytringsfriheten og for å systematisk bygge ned landets demokratiske institusjoner.

• NRK YTRING: Viktor Orbán skyver Ungarn i en autoritær retning

Senest i sommer har landet fått sterk internasjonal kritikk for å ha vedtatt en lov som forbyr all undervisning og offentlig publisitet om seksuelle minoriteter, eller LHBT.

Uenighet om kontroll

Norges krav er at kontrollen over pengene skal gå til en operatør som er uavhengig av myndighetene, og som skal plukkes ut gjennom en åpen anbudsrunde.

– Dette har Ungarn akseptert, men de har ikke kunnet godta at den best kvalifiserte fondsoperatøren skal få oppdraget. Vi er derfor ikke blitt enige, og da følger det av avtalen vi inngikk med Ungarn i desember 2020 at det ikke blir noen EØS-programmer i Ungarn i denne finansieringsperioden, sier utenriksministeren.

Giverlandene ønsker å gi oppdraget til en fondsoperatør som er kritisk til den sittende ungarske regjeringen. Dette godtar ikke ungarske myndigheter.

– For oss er det helt grunnleggende, sivilt samfunn skal være et korrektiv til myndighetene. Man skal støtte sårbare grupper, minoriteter og andre som er i en utsatt situasjon, sier Søreide.

Hun mener giverlandene har et spesielt ansvar for holde på reglene de selv har satt.

– Fondsoperatøren skal forvalte mer enn 100 millioner kroner til sivilt samfunn, og skal sørge for at fondet oppnår målsettingene om styrket sivilsamfunn, aktivt medborgerskap og støtte til sårbare grupper. Giverne må velge den operatøren som best kan oppnå disse målene. Der har vi ikke blitt enige med Ungarn, sier Søreide.

Hun frykter manglende økonomisk støtte til sivilt samfunn i Ungarn kan føre til verre vilkår.

– På en annen side har jeg hatt mange samtaler med ulike organisasjoner i landet, for dem er prinsippet om uavhengighet viktigere enn pengestøtte, sier utenriksministeren.

Lange og vanskelige forhandlinger

Sammen med de andre EØS-landene Island og Liechtenstein, gir Norge pengestøtte til 15 EU-land. Pengene skal gå til sosial og økonomisk utjevning i EU og EØS.

Helt siden 2016 har det pågått forhandlinger om hvordan de rundt 2,3 milliardene kronene som var satt av til Ungarn, skulle brukes.

I rammeavtalene som ble signert 21. desember 2020, var det en klausul om at ingen programmer kunne godkjennes før det var oppnevnt en uavhengig operatør for fondet for sivilt samfunn.

Fristen for å få på plass dette, var 21. juli 2021.

Ikke første gang

Også i 2014 bestemte Norge seg for å fryse all støtte til Ungarn. Det skjedde fordi den ungarske regjeringen prøvde å skvise ut Ökotárs, en av organisasjonene som da forvaltet støtten til sivilsamfunnet i Ungarn, og ta kontrollen selv.

Det vakte også sterke reaksjoner da Ungarn i 2017 vedtok en lov om at organisasjoner som mottok mer enn 24 000 euro i året i støtte fra utlandet, måtte registrere seg som «utenlandsstøttet».

– Slik vi ser det, innebærer loven at organisasjoner som mottar utenlandsk støtte på helt legitimt vis, risikerer å bli stigmatisert og forhindret fra å kunne utføre sin viktige rolle i det ungarske samfunn, sa statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Utenriksdepartementet den gang.