Norge kommer best ut på undersøkelsen som er gjort av den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund.
– Det er en veldig sterk anerkjennelse til alle de som jobber i den norske helsetjenesten og måten vi har organisert helsetjenesten på i Norge, sier helseminister Bent Høie (H) til NRK.
Undersøkelsen har sett på 11 av verdens rikeste land: Australia, Canada, Frankrike, Nederland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og USA,
Det er tredje gang Norge er med blant de 11 landene. I 2014 endte Norge på 7. plass, mens vi i 2017 delte 4.-plassen med New Zealand.
Studien har tatt for seg fem forskjellige kriterier; tilgang, behandling, effektivitet, rettferdighet og resultater.
Liten sammenheng med pengebruk
USA kommer på en desidert sisteplass på listen. Av de fem punktene som hvert land evalueres på, ender USA sist på fire.
Det skjer til tross for at USA bruker langt mer penger på helse enn de andre rike landene.
USA bruker hele 16,8 av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på helse. Nummer to på listen – Tyskland – bruker 11,7 prosent av BNP mens Norge bruker 10,5 prosent.
Forskjellen mellom USA og resten av rike land har oppstått i løpet av de siste 40 årene.
I 1980 brukte landet 8,2 prosent av BNP, mens Tyskland brukte 8,1 prosent.
– Viktig under pandemien
– Det er veldig gledelig at en undersøkelse viser at vår helsetjeneste gir de beste helseresultatene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
Foto: Berit Roald / NTBAv landene i undersøkelsen er Norge det landet som har hatt tredje færrest covid-19-dødsfall per innbygger under pandemien.
De to landene med færre dødsfall. New Zealand og Australia, har som øystater kunnet satse på en helt annen politikk der de har isolert seg fra omverdenen.
De andre landene i undersøkelsen har hatt mange ganger så mange dødsfall per innbygger som Norge.
Helseminister Høie sier at undersøkelsen trekker frem Norges satsing på helsetjenester i kommunene som en suksess.
– Det har vært veldig viktig nå under pandemien, sier Bent Høie.
Vil få ned køene
Høie mener at selv Norge kommer godt ut i undersøkelsen, så er det store muligheter til forbedringer.
– Vi må få ned igjen helsekøene som har økt i pandemien, sier han.
I tillegg trekker han frem psykisk helse og rusbehandling.
– Der har Norge en utfordring i at mennesker med rus og psykisk helseutfordringer har en forventet levetid som er nesten 20 år kortere enn befolkningen ellers. Der har vi en stor oppgave foran oss, sier Bent Høie.
