Hopp til innhold

Norge støtter EUs straffetiltak mot Russland

Norge slutter seg til EUs sanksjoner mot Russland etter arrestasjonen av Aleksej Navalnyj. Bruken av det russiske rettssystemet for å kneble ham er uakseptabel, mener UD.

Aleksej Navalnyj i rettsalen i Babushkinsky-distriktet i Moskva 16. februar.

Aleksej Navalnyj i en rettssal i Babushkinsky-distriktet i Moskva 16. februar.

Foto: HANDOUT / AFP

UD skriver i en melding til NRK at russiske myndigheter må stanse sin politisk motiverte forfølgelse av opposisjonsleder Aleksej Navalnyj.

– Vi har sluttet fullt ut opp om alle EUs restriktive tiltak rettet mot Russland og russiske borgere ved å vedta tilsvarende tiltak, heter det i uttalelsen fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide støtter EUs sanksjoner mot Russland.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Både EU og USA

Straffetiltakene ble samordnet mellom EU og USA.

Bakgrunnen for dem er forgiftningen av opposisjonsleder Aleksej Navalnyj. Han ble arrestert og fengslet etter at han kom tilbake til Russland etter rekonvalesens i Berlin.

Talsmenn for USAs administrasjon sier til flere amerikanske medier at det er høy sannsynlighet for at offiserer i Russlands føderale sikkerhetstjeneste, FSB, forgiftet Navalnyj.

– Vi regner med at vår relasjon til Russland fortsatt vil bli utfordrende. Det er vi forberedt på, sier pressesekretær i Det hvite hus, Jen Psaki.

Retter mot toppledere

Sju høytstående russiske tjenestemenn nær president Vladimir Putin er satt på sanksjonslisten.

En av de mest framstående er Alexander Bortnikov som har ledet FSB siden 2008.

FSB-sjef Alexander Bortnikov

Sjefen for FSB Alexander Bortnikov er på sanksjonslisten

Foto: Pavel Golovkin / AP

Også to av landets viseforsvarsministre, en av Putins vise-stabssjefer, lederen av det russiske fengselsvesenet og lederen av påtalemyndigheten, er satt på sanksjonslisten.

Sanksjonene skal føre til at disse personene eventuelle verdier i USA og EU skal «fryses». Men det er uklart om disse russiske tjenestemennene har verdier som rammes av sanksjonene.

De kan derfor tenkes at straffetiltakene først og fremst har en symbolsk betydning.

Den russiske opposisjonspolitikeren Alexei Navalny ble fraktet i ambulanse fra et sykehus til flyplassen Omsk lørdag 22. august 2020.

Aleksej Navalnyj ble 22. august i 2020 fraktet fra et sykehus i Omsk i Sibir til et fly som førte ham til behandling i Berlin.

Foto: ALEXEY MALGAVKO

Også institusjoner og firmaer

Mål for straffetiltakene er også 14 russiske institusjoner og firmaer. De er blant annet involvert i utvikling og håndtering av kjemiske og biologiske stoffer, skriver NBC News.

Fire er lokalisert i andre land. Tre holder til i Tyskland. Ett firma har sin virksomhet i Sveits.

Navalnyj ble forgiftet med Novitsjok. Det er en militær nervegift som ble utviklet under Sovjetunionen. Giften er forbudt å bruke ifølge en internasjonal avtale.

Navalnyj er nå i en fangeleir nordøst for hovedstaden Moskva.

I uttalelsen fra norsk UD heter det også at Norge politisk har sluttet opp om EUs tiltaksregime vedrørende alvorlige menneskerettsovergrep.

– Det vil derfor være naturlig at Norge følger opp de nye listeføringene, heter det i uttalelsen.

SISTE NYTT

Siste nytt