NRK Meny
Normal

Norge sender 190 soldater til de baltiske landene

WALES-OSLO (NRK): – Det er viktig at de landene som føler seg berørt av Putins retorikk kommer ut av dette møtet med en følelse av at de har Nato i ryggen, sier Solberg.

Forsvarsministeren, statsministeren og utenriksministeren på NATO-toppmøtet i Wales

– Vi må gjøre det tydelig for våre medlemmer i øst at artikkel 5 i NATO-traktaten om at en angrep på ett NATO-land er et angrep mot alle, sier statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse ved åpningsdagen av NATO-toppmøtet i Wales torsdag. Med seg hadde hun forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og utenriksminister Børge Brende (H).

Foto: NRK

Erna Solberg sier på en pressekonferanse under Nato-toppmøtet i Wales at Norge vil sende rundt 190 soldater fra Telemark bataljon til en øvelse i de baltiske landene. Det kommer frem at det vil være en rotasjon med teppelagte øvelser.

– Den arkitekturen vi bygget opp i Nato på 1990-tallet fungerer ikke lenger. Vi må gjøre det tydelig for våre medlemmer i øst at artikkel 5 i NATO-traktaten om at en angrep på ett NATO-land er et angrep mot alle, sier statsminister Erna Solberg.

– Det er viktig at de landene som føler seg berørt av Putins retorikk kommer ut av dette møtet med en følelse av at de har Nato i ryggen, sier Solberg.

Erna Solberg sier Norge vurderer å ha antimissilforsvar på norske krigsskip, men at en avgjørelse om dette er ikke tatt.

Generalsekretær Fogh Rasmussen sier at Nato vil vurdere det om Irak kommer med en forespørsel om å bistå i Irak.

– Man må for all del unngå at man får en situasjon hvor det oppleves som at det er IS mot vesten. Det vil kunne føre til økt rekruttering av jihadister, sier Solberg til dette.

Vil lede Nato-støttefond og gir midler

Norge vil lede og bidra økonomisk til fondet for omskolering av militært personell i Ukraina. Det vil statsminister Erna Solberg annonsere på Nato-toppmøtet i Wales i dag, ifølge Statsministerens kontor.

– Det er viktig at det internasjonale samfunnet nå viser solidaritet med Ukraina og bistår landet på områder der den ukrainske regjeringen har bedt om assistanse. Norge har god erfaring med tilsvarende arbeid. Vi ser frem til å arbeide tett med den ukrainske regjeringen for å løse disse viktige oppgavene, sier statsministeren.

Nats utenriksministermøte vedtok i juni å opprette fire støttefond (Trust Funds) til støtte for reform av Ukrainas forsvarssektor. I tillegg til omskolering av militært personell, vil fondene bidra til å styrke det ukrainske forsvarets kompetanse innen logistikk, kommando og kontroll, kommunikasjon og cyberforsvar.

Norges bidrag utgjør, i tillegg til ledelse, halvparten av fondet på til sammen nesten 3,3 millioner kroner.

Danmark sender opp mot 300

Danmark er klar til å sende flere soldater og materiell til de østligste Nato-landene. Det sier den danske regjeringen i dag.

Danmark skal sende 250–300 soldater til de baltiske landene og Polen.

– Vi vil sende et klart signal til de Nato-landene som føler seg utsatt etter det som skjer i Ukraina, sier statsminister Helle Thorning-Schmidt, før dagens møte.

Utenriksminister Martin Lidegaard sier i forkant av Nato-toppmøtet at de vil bidra med opp mot 300 soldater til de landene som føler seg truet av Russland, ifølge Berlingske Tidende.

– Vi er klare til både at bidra med ekstra soldater og materiell for å signalisere til Russland at det her er ikke akseptabelt og at der er en grense som går ved NATOs grense. Det er ikke sikkert at det blitt snakk om en samlet større opprustning i Europa, men vi kommer å rokere slik at vår flanke i øst blir større, sier han.

Helle Thorning-Schmidt og Anders Fogh Rasmussen

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt lovet avtroppende generalsekretær i NATO, Anders Fogh Rasmussen, at Danmark stiller med soldater og materiell for å beskytte Ukraina mot Russland. Her i København, 15. august, 2014

Foto: SCANPIX DENMARK / Reuters

– Russland har selv skrotet avtalen

Det har vært en forståelse mellom Russland og Nato om at permanente styrker ikke skal plasseres ut ved grensen mot Nato. Flere land mener at Russland med sine aggressive handlinger i Ukraina selv har skrotet den avtalen.

Nato og Russland har hatt en sikkerhets- og samarbeidsavtale siden 1997. Den ble forkastet etter at Russland annekterte Krim i mars. Anders Fogh Rasmussen sa i går at han håper at det blir kortvarig, men frykter at det blir langvarig.

Samtidig vil danskene vurdere å utstyre fregatter med rakettforsvar. USA har 32 slike missilkryssere. En av dem har den siste tiden patruljert utenfor Krim i Svartehavet. Der har den deltatt i flere øvelser, blant annet med partnerlandet Georgia.

Russland har kalt det en provokasjon, men USA begrunner tilstedeværelsen med at også medlemslandene Romania og Bulgaria må vite at de har Nato i ryggen. Målet til danskene er å ha radarer om bord som kan identifisere missiler ute i rommet.

– Vi er ikke ute etter å eskalere konflikten, men vi ønsker å sende klare signaler til Russland om at hvis de får den vanvittige ideen å føre en krig i et Nato-land, så er vi solidariske. Alle for en, sier Martin Lidegaard.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen

NATO ønsker at medlemslandene oppfyller avtalen om hvor mye av brutto nasjonalbudsjett som får til forsvarsbudsjettene. Generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har tidligere i sommer sagt at Ukraina og penger blir de to viktigste oppgavene for Jens Stoltenberg når han blir ny generalsekretær i NATO i oktober. Her snakker han til pressen før åpningen av det todagers lange NATO-toppmøtet, som startet torsdag.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

Vil ha mer penger

USA har i forkant av møtet oppfordret de europeiske Nato-landene om å bidra med flere penger, og har konkret foreslått at forsvarsbudsjettene økes opp til 2 prosent av brutto nasjonalbudsjettet. Nato-landene ble enige om dette i 2006, men bare land som Storbritannia og Frankrike er i hele tatt i nærheten av det målet.

Statslederne i de 28 Nato-landene har mange viktige saker på bordet da møtet åpner i dag. Det er kalt det viktigste møte siden murens fall.

Flere østeuropeiske land ønsker seg permanente Nato-styrker på sitt territorium for å styrke forsvaret. Også Ukrainas president Porpsjenko er i Wales i dag for å ha samtaler med Obama, Merkel, Hollande, Renzi og Cameron.

Ukraina-krisen og det vanskelige forholdet til Russland vil trolig dominere Nato-toppmøtet i Wales som begynner i dag.

Også IS-opprørerens frammarsj i Syria vil etter alt å dømme bli et hovedtema for stats- og regjeringssjefene som møtes i byen Newport.

Avtroppende generalsekretær Anders Fogh-Rasmussen håper at møtet fører til at medlemslandene øker sine forsvarsbudsjetter for å ivareta sikkerheten i en verden preget av kriser.

Møter Nato-topper før toppmøtet

Før den offisielle åpningen av toppmøtet skal den ukrainske president Petro Porosjenko ha samtaler med lederne for de viktigste Nato-landene.

Meningen er at Porosjenko både skal fortelle om den siste utviklingen i krisen i hjemlandet og om sine samtaler med Russlands president Vladimir Putin.

Både USAs president Barack Obama, Storbritannias statsminister David Cameron og Tysklands statsminister Angela Merkel vil være til stede her, ifølge en kilde i den britiske regjeringen.

– Alliansen må tydelig demonstrere at Russlands handlinger er uakseptable og at vi står sammen med folket i Ukraina og deres rett til å avgjøre landets framtid, sier kilden.

Også Norges statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Børge Brende (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) deltar på toppmøtet.

Det gjør også den påtroppende Nato-sjefen Jens Stoltenberg, som overtar som generalsekretær 1. oktober.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt