Britiske fiskere vil ha fisket for seg selv nå som de er ute av EU.
– Det er vårt område. Noen kan få komme, men for øyeblikket er det for mange. Det er ikke nok fisk til alle, sier fisker Mark Ball i fiskehavna Rye i sørøst-England til NRK.
- Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her
«Kontroll med eget farvann» var et av slagordet i EU-kampen i Storbritannia. Ball bet på og stemte for brexit i likhet med de fleste andre fiskere langs kysten.
– De tråler opp og ned langs kysten vår og soper med seg det som er, sier Ball.
Norge fisker 20 prosent av fisken i Storbritannia
Norske fiskere tar opp 20 prosent av fisken i britisk farvann, mens båter fra blant andre Frankrike, Nederland. Belgia og Danmark tar opp over 40 prosent. I dag bestemmes kvotene i Brussel.
Britiske fiskere vil ha fisket i eget farvann for seg selv etter brexit. Men forhandlingene om kvoten blir tøffe.
Foto: Øyvind Nyborg / NRKFordi britene formelt er ute av EU, skal det nå forhandles mellom Norge, EU og Storbritannia om fisket i Nordsjøen og Den engelske kanal.
– Vi har troen på Boris, selv om man aldri kan stole helt på politikere, sier Ball.
Norge er klare
I det norske regjeringsapparatet er de i full gang med forberedelsene på de forestående forhandlingene med Storbritannia.
Utenriksdepartementet har det overordna ansvaret, men det er Nærings- og fiskeridepartementet som skal hale en ny frihandelsavtale i land.
– Fisk er et av de store utestående spørsmålene. Vi eksporterte for seks milliarder kroner tollfritt i fjor og ønsker å videreføre en ordning med tollfri tilgang for norsk fisk på det britiske markedet, sier næringsminister Iselin Nybø fra Venstre til NRK.
Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen og næringsminister Iselin Nybø har ansvaret for de kommende forhandlingene med Storbritannia om handel og fisk.
Foto: Wilhelm Sverdvik / NRKIngen kobling mellom frihandel og fordeling av fiskekvoter
Noen kobling mellom frihandelsavtalen, og forhandlingene om kvoter og tilgangen til å fiske i hverandres farvann, ønsker ikke Norge.
– Vårt utgangspunkt er at dette er to ulike avtaler, vi ønsker ikke at det blir gjort noen slik kobling.
Norge og Storbritannia har lange tradisjoner når det gjelder fordeling av fiskeressurser i Nordsjøen og i Barentshavet. Målet til den norske fiskeriministeren er at dette kan videreføres, uten å blande det sammen med forhandlingene om handelsavtaler og markedstilgang for norsk fisk i Storbritannia.
De har det travelt
– Vi har i dag en fiskeriavtale med Storbritannia som vi i utgangspunktet ønsker å videreføre, seier fiskeriminister Geir Inge Sivertsen fra Høyre.
Fiskerne i fiskehavna frykter at det kan bli nye «fiskekriger» med særlig franske fiskere.
Foto: Øyvind Nyborg / NRK– Så du regner med at fisk ikke blir noe vanskelig tema i forhandlingene?
– Det kan vi ikke utelukke, men vi avventer nå EU og Storbritannia sine forhandlinger, så er vi klare fra norsk side.
Og de har dårlig tid. I utgangspunktet er planen at forhandlingene mellom Storbritannia og Norge skal være sluttført og godkjent av Stortinget innen utgangen av året.
Setter inn marinefartøy
Fiskerne på EU-siden har ikke tenkt til å gi seg uten kamp. Britene har «torske-krigene» med Island på 70-tallet friskt i minne og frykter historien skal gjenta seg.
Den britiske kystvakten blir forsterket med flere skip fra den engelske marinen, samt fly for å hindre tjuvfiske og konflikt mellom britiske og franske, nederlandske fiskere etter brexit.
Foto: Peter Nicholls / ReutersDen britiske marinen forbereder seg på å stanse både tjuvfiske og kollisjoner med vilje mellom franske og britiske fiskere i den engelske kanal. To ekstra fartøy, ett fly og flere mindre fartøy blir satt inn i tillegg til fem kystvaktskip og ett helikopter.
På spørsmål fra NRK om han vil delta i potensielle fiskekriger, svarer fisker Ball med et lurt smil.
– Min båt er for liten. Vi får overlate det til den kongelige marinen.
