Statssekretær Espen Barth Eide i Utenriksdepartementet presiserer at det her er snakk om EU-sanksjoner og ikke FN-sanksjonene. Det er blant annet oljeblokade og flyforbud som oppheves.
Bakgrunnen for opphevingen av sanksjonene blir begrunnet med at Norge ønsker å oppmuntre den demokratiske prosessen som nå er i gang i Jugoslavia.
EU tilbyr avtale
EU tilbyr det nye Jugoslavia forhandlinger om en egen assosiering- og stabilitetsavtale, på linje med resten av Balkan.
I dag foretok EU-landene en delvis opphevelse av de økonomiske straffetiltakene mot landet. Det har i flere dager vært klart at EUs utenriksministere i dag ville oppheve forbudet mot å selge olje til Jugoslavia og forbudet mot å fly til og fra Beograd.
Det siste har allerede lenge vært suspendert, og dagens opphevelse er derfor kun en formell og offisiell juridisk bekreftelse.
EU ønsker å spille en aktiv rolle i gjenoppbyggingen av
demokratiet og økonomien i Jugoslavia etter Slobodan Milosevic' fall. Alt i dag fikk derfor Jugoslavias nye leder Vojislav Kostunica invitasjon til forhandlinger om en egen assosierings- og stabilitetsavtale med EU.
Mange land ser dette som et første skritt på den lange veien til EU-medlemskap og innebærer både omfattende økonomisk bistand, men også solide politiske krav fra
EU-siden.
-Med en slik avtale kan vi se for oss det føderale Jugoslavias integrasjon i EU, sa Frankrikes utenriksminister Hubert Vedrine.
Vedrine reiser selv til Beograd tirsdag for å møte Jugoslavias nye president Vojislav Kostunica, og orientere om de beslutningene som ble fattet på EUs utenriksministermøte i Luxembourg i dag. Kostunica er også invitert til EUs toppmøte i Biarritz fredag og lørdag.
Balansegang
Dagens vedtak innebærer likevel at det er en stund til Jugoslavia helt kan regnes som en del av det gode selskap.
Det vil fortsatt være restriksjoner på handel med jugoslaviske selskaper, og et visumforbud rettet mot Milosevic og makteliten rundt ham vil bestå. Aktiva i utlandet kontrollert av Milosevic og hans krets forblir sperret.
Til tross for omveltningen kontrollerer Milosevic' støttespillere fortsatt en rekke maktbastioner, særlig i republikken Serbia. EU-landene vil derfor avvente klarere maktforhold før alle sanksjoner oppheves og hjelpen
slippes fri.
-Vi står overfor et vanskelig dilemma. Vi vil både heve
sanksjonene og sende det riktige budskapet til det serbiske
folket. Det er ikke sikkert det går an å forene disse to
hensynene akkurat nå, sa Danmarks utenriksminister Niels Helveg Petersen.
Bråk om penger
Han siktet spesielt til Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haags tiltale av Slobodan Milosevic. Kostunica har sagt at han ikke akter å utlevere Milosevic, og EU-landene kommer i første omgang ikke til å presse ham på dette spørsmålet, selv om spørsmålet sto sentralt i diskusjonen i dag.
Men samarbeid med Haagdomstolen vil være et ufravikelig krav dersom det på et senere tidspunkt skal komme på tale å inngå en assosieringsavtale med Jugoslavia.
I første omgang vil en hjelpepakke på rundt 20 milliarder kroner heller ikke bli gjort avhengig av samarbeid med domstolen. Men realiseringen av hjelpen kan bli et problem fordi løfter om milliardtilskudd er gitt uten at noen helt vet hvor pengene skal tas fra. Det er ventet at Jugoslavia raskt kan få delta i Stabilitetspakten for Balkan, men det må trolig arrangeres en ny giverkonferanse for å samle inn nye penger.
Kosovo
Spørsmålet om Kosovo og Montenegros status kan også komme til å bli politisk vanskelige spørsmål både for Kostunica og støttespillerne i EU. FNs sivile koordinator i Kosovo, Bernard Kouchner, fortalte i dag utenriksministrene at en opphevelse av sanksjonene bør gjøres avhengig av at kosovoalbanske fanger blir løslatt.
-Vi vil ha flere titall ulovlig fengslede kosovoalbanere
løslatt. Vi trenger en slik gest fra den nye demokratiske
regjeringen, sa Kouchner i Luxembourg.
Men slike betingelser ville ikke EUs utenriksministere høre
snakk om i dag. -Vi må være realistiske. Det er ikke rett
tidspunkt å stille slike krav, sa Sveriges utenriksminister Anna Lindh.