Det bekrefter Forsvarsdepartementet overfor NRK.
– NATO har i flere år forberedt seg på tiltak for å ta vare på evnen til operativt samvirke, og sikre samholdet og lojaliteten i Alliansen i tiden fremover, sier statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet til NRK.
Ledes av Storbritannia
Den nye styrken skal ledes av Storbritannia og fungere som en fellesoperativ militæravdeling som utplasseres på kort varsel, ifølge Financial Times.
Statsminister David Cameron skal etter planen presentere planene om den nye styrken, som skal omfatte både luft-, bakke- og marinestyrker, under NATO-toppmøtet i Wales neste uke.
Ifølge Forsvarsdepartementet så har NATO lenge jobbet med et slikt tiltak, og kan ikke direkte knyttes til den siste utviklingen i Ukraina.
– Etableringen av «Joint Expeditionaty Force» har vært diskutert lenge, og er verken et resultat av situasjonen i Ukraina eller Russlands folkerettsstridige okkupasjon av Krim halvøya, sier Bø.
Kraftig signal
De øvrige landene som deltar, er ifølge Financial Times Danmark, Latvia, Estland, Litauen og Nederland. I tillegg skal Canada ha vært interessert i å delta.
Siden Russland annekterte Krim-halvøya i mars har NATO-medlemmer gjennomført en rekke midlertidige tiltak for å styrke sikkerheten for østeuropeiske allierte som er bekymret for den russiske maktdemonstrasjonen.
Initiativet med den nye styrken sees på som ett av de kraftigste grepene som hittil er tatt i Ukraina-krisen, selv om koordineringen av gruppen blir en utfordring, skriver Financial Times.
- Les:
Det er ikke kjent hvor mange soldater Norge skal bidra med. Før helgen sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til VG at Norge sender 190 soldater og stormpanservogner fra Telemark bataljon til Latvia nær grensa til Russland – men at det er et ledd i en øvelse.
– Arbeidet med omfanget og hvilken reaksjonstid denne NATO-styrken skal ha er ikke klarlagt. Norge er meget tilfreds med at allierte stormakter står frem og tar ansvar for å utvikle alliansen for fremtiden, sier Bø.
