Norges nye forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) deltar på Natos forsvarsministermøte, som starter i morgen. Men allerede i dag var han på plass i Brussel, for å møte alliansens generalsekretær Jens Stoltenberg.
– Han kommer til å være forsvarsminister i en tid hvor Nato gjennomgår store omstillinger, omstillinger som Norge er en del av, sa Stoltenberg da han tok imot landsmannen i Natos hovedkvarter.
På agendaen under forsvarsministermøtet står Natos nye kommandoer.
Den ene er en sjøkommando som skal sikre de militære forsyningslinjene over Atlanterhavet. Den andre en «flyttekommando» som skal forbedre militæralliansens evne til å flytte sine militære styrker gjennom Europa.
- Stoltenberg:
Kommando 1
For Norge har spesielt sjøkommandoen vært viktig, og noe norske forsvarspolitikere lenge har jobbet for.
– Nato har behov for en ny kommandostruktur, og må tilbake til det gamle oppdraget med å tenke forsvar rundt Atlanterhavet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
– Da blir maritim sektor sammen med maritime operasjoner og en ny strategi for maritime operasjoner viktig, mener han.
Den nye sjøkommandoen skal sørge for at Nato har de styrkene, kommunikasjonskanalene og treningen som trengs for å sikre effektiv og sikker ferdsel over Atlanterhavet i en krisesituasjon.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen deltar på sitt første forsvarsministers møte i Nato.
Det er ikke avgjort hvor kommandoen skal plasseres.
Natos Joint Warfare Centre i Stavanger er trolig ikke aktuell som mulig plasseringssted. For den norske forsvarsministeren er lite lysten til å melde Norge på i plasseringsdebatten.
– For oss er det viktig å tenke funksjon, og ikke sted, sier Bakke-Jensen.
På NRKs spørsmål om Norge har unngått å melde seg på i plasseringskampen, for heller å få gjennom hva den nye sjøkommandoen skal inneholde, svarer forsvarsministeren slik:
– Det viktige er at vi ved siden av luft og land, faktisk skal tenke maritime operasjoner – og at dette blir en viktig del av Natos forsvar.
- Les:
Det er heller ikke avgjort hvor stor kommandoen skal være. Både sted og størrelse blir trolig bestemt neste år. Pekepinner kan komme på forsvarsministernes møte i februar.
Både USA, Storbritannia eller Portugal, hvor alliansen allerede er etablert, regnes som aktuelle steder,
Kommando 2
Den andre kommandoen som det er enighet om å opprette, er et nytt kommandosenter for logistikk og forflytning av militære styrker i Europa.
Målet er å rydde vekk flaskehalser som per i dag kan forsinke operasjonen med å få frem forsterkninger til ulike steder i Europa.
– Det er ikke sånn at vi ikke kan flytte styrker. Men for å flytte store styrker raskt, trengs det mye kapasitet, sier Stoltenberg til NTB.
Generalsekretæren mener alliansen har prioritert dette for lavt i årene etter den kalde krigen.
Heller ikke her er sted og størrelse bestemt. Tyskland er trolig med i favorittsjiktet, men også Polen kan være en mulighet.
- Les:
- Les:
Forventer debatt
Natos generalsekretær regner med – klok av skade fra sine mange år i norsk politikk – at det blir en større diskusjon om plasseringen av de to nye kommandoene.
– Først skal det tas en beslutning om rammene for en ny kommandostruktur. Deretter blir det en diskusjon om lokalisering. Vi vet fra norsk politikk at dette er krevende. Det er krevende også i Nato, sier Stoltenberg til NTB.
Inntil videre har militæralliansen styrt unna lokaliseringsdiskusjonene.
Jens Stoltenberg mener de nye kommandoene gir uttrykk for en reorientering i Nato. Han er enig med den norske forsvarsministeren om at Nato med dette vender blikket innover og mot Europa igjen.
– Etter at vi i 25 år har vært veldig fokusert på oppgaver utenfor Europas grenser, er vi nå opptatt av det kollektive forsvaret av Europa, sier Stoltenberg.
