NRK Meny
Normal

Norge har kontakt med brorskapet

Det muslimske brorskapet i Egypt vil gå fra å være en islamsk bevegelse til å bli et lovlig politisk parti. Norge har i flere år hatt kontakt med brorskapet.

Det muslimske brorskapet i Egypt

Det muslimske brorskapet regner med å spille en viktig rolle i egyptisk politikk i framtida. Her er bevelgelsens talspersoner, Essam el-Arian og Mohammed Mursi.

Foto: MARCO LONGARI / Afp

Den islamistiske bevegelsen Det muslimske brorskapet har i hovedsak vært forbudt siden 1954, men både de og andre regner med at brorskapet vil spille en viktig rolle i egyptisk politikk fremover.

Egypts største og mest innflytelsesrike opposisjonsgruppe opplyste i går at de - når det blir frihet til å danne partier, vil registrere seg som et politisk parti.

Har skrevet leserbrev

Vestlige land og sekulære partier i Egypt har vært bekymret for brorskapet som politisk aktør, at de skal komme til makta gjennom frie valg, og at de deretter vil implementere islamske sharialover i Egypt.

I frykt for hva som kan bli alternativet, har Vesten med USA i spissen holdt oppe autoritære regimer - inkludert Hosni Mubaraks Egypt. «Egypt er en arabisk kjempe som ikke bør falle i hendene på udemokratiske krefter», har i tiår vært den rådende tankegangen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre tok i et leserinnlegg i The New York Times i går, til orde for at Vesten må lære seg å skille hva som er hva av islamske bevegelser.

– Jeg advarer i innlegget om at vi slår alle opposisjonsgrupper i Midtøsten i hartkorn som radikale islamister. Slik er det ikke, og vi må vi lære oss å skille, se hva som er hva, sier Støre til NRK.

– Man kan ikke skjære alle grupper som har en islamsk forankring over en kam. Det er min kritikk mot mange vestlige tenkemåter.

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

- Vi ser all opposisjon mot autoritære regimer som et uttrykk for radikal islamisme. Bildet er langt mer sammensatt, sier Støre.

Langvarig kontakt

Norge har gjennom flere år hatt kontakt med personer i brorskapet, gjennom Norges ambassade i Kairo, på det Støre betegner «som et passende nivå».

– Brorskapet har i mange år vært en politisk, sosial og religiøs bevegelse med betydelig oppslutning. Skal vi forstå det egyptiske samfunnet, må vi vite hva de mener og tenker.

– Gjennom kontakt er vi også i stand til å formidle til dem hvordan verden ser ut fra vårt perspektiv, sier utenriksministeren.

Gitt dagens situasjon, ville det ikke ha vært verdifullt å ha innledet en kritisk dialog med Det muslimske brorskap og andre islamistgrupper på et tidligere tidspunkt?

Utdrag fra Jonas Gahr Støres leserinnlegg i The New York Times

Respekterer demokrati

Brorskapet sier i sine statutter at de har en islamsk stat som mål.

I grunnloven, som militærrådet nå har satt til side, ble Egypt definert som en sosialistisk demokratisk republikk.

Samtidig, i 1980 ble det vedtatt et tillegg hvor det het at sharia, den islamske lovgivningen, skulle utgjøre grunnen for alle lover i landet. Grunnlovstillegget var et kompromiss med islamistiske grupper i bytte mot sosial ro - blant annet etter det store brødopprøret i i 1977.

Likevel, de fleste av lovene er fortsatt bygget på et vestlig lovsystem.

Allerede på 1960-tallet tok Det muslimske brorskapet avstand fra vold som politisk virkemiddel.

De har stor sosial anseelse i det egyptiske samfunnet. Muslimbrødrene finansierer og organiserer store sosiale programmer som å bygge skoler og klinikker i fattige strøk i byer og på landsbygda.

Brorskapet insisterer på at de støtter kravene til demokratiforkjemperne, og at også de søker et mer åpent flerpartisystem hvor det er folket som fritt bestemmer hvem som skal lede landet.

De sier de har ingen ambisjoner om å overta styret i Egypt og at målet ikke er flertall i nasjonalforsamlingen - hvor de kommer til å arbeide etter vanlige demokratiske prinsipper. De kommer heller ikke til å stille med egen kandidat i det kommende presidentvalget, trolig for å berolige sine kritikere.

– Det er ingen grunn til å frykte oss i Vesten, sa Abd al-Mun'im Abu al-Futuh til NRK for to uker siden.

Al-Futuh sitter i bevegelsens øverste styrende organ «maktab al-irshad»

– Vi ønsker en moderat stat som respekterer folkets vilje. Vi ønsker ikke kaos, understreket Al-Futuh.

Ved valget til nasjonalforsamling i 2005, fikk brorskapet 20 prosent av stemmene. Da stilte medlemmene som uavhengig kandidater, noe Mubarak-regimet tillot. Tidligere har brorskapets kandidater gått i allianske med andre politiske partier og stilt på deres lister.

Foran valget i november i fjor, var mulighetene for opposisjonen samlet sett langt trangere, og knapt noen utenfor Mubaraks Nasjonaldemokratiske parti fikk representasjon.

Brorskapet har vedtak hvor det står at de vil sende den snart 32 år gamle fredsavtalen med Israel ut på folkeavstemning om de kommer til makta. Men brorskapet er delt, noen ønsker opphevelse av fredsavtalen, andre - som al-Futuh - sier de vil respektere Egypts internasjonale forpliktelser, inkludert fredsavtalen.

Video Profil på Det muslimske brorskap

Profil på Det muslimske brorskap.

Skiller Hamas fra brorskapet

Det muslimske brorskapet ble dannet i Egypt i 1928, som en motreaksjon på det britiske kolonistyret. Siden har det inspirert lignende bevegelser i flere arabiske land.

Hamas som styrer Gazastripen, springer ut av brorskapets sfære. Men Jonas Gahr Støre mener det er viktig å skille det egyptiske brorskapet og Hamas.

– Hamas har stått ansvarlig for vold mot sivile, terrorhandlinger som de bør stilles til ansvar for, sier utenriksministeren.

Norge hadde som det eneste vestlige landet offisiell kontakt med Hamas, etter at bevegelsen vant valget i de palestinske selvstyreområdene i 2006 og dannet regjering.

Støre sier at den nåværende kontakten mot Hamas begrenser seg til at UDs utsendinger møter representanter fra Hamas fra tid til annen. Det er ikke lenger kontakt på politisk nivå.

Diskuteres heftig

NRKs medarbeider Jan Espen Kruse forteller at Det muslimske brorskapets deltakelse i valget har vært et hyppig samtaleemne i Egypt etter at Hosni Mubarak gikk av som president tidligere denne måneden.

– Dette er et tema som egypterne diskuterer heftig. Ved forrige valg de deltok fikk de 20 prosent, det var overraskende høyt. Mange sier de trolig vil ligge rundt 10-15 prosent denne gangen, og neppe noe særlig mer, forteller han.

Analytikere mener brorskapets betydning er sterkt overdrevet, og at bevegelsen er blitt brukt for å skape frykt.

– Synet nå er at mange, både USA og Mubarak, overdrev betydningen og brukte det som skremselspropaganda, sier Kruse til NRK.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt