Norge har ikke påbud om meslingvaksine: Slik er det i resten av verden

Før jul ble det oppdaget seks nye tilfeller av meslinger i Göteborg. Tidligere denne uken ble det kjent at over 50 nyfødte barn ved Östra sjukhuset i byen har fått tilbud om antistoffer mot meslinger, etter at en ansatt fikk påvist virussykdommen

30. desember kunne NRK fortelle at 74 norske kommuner ligger under Verdens helseorganisasjons anbefalte vaksinedekning mot meslinger. I disse kommunene er dekningsraden for 16-åringer under 90 prosent.

Verken i Norge eller i Sverige er det et påbud om meslingvaksine.

Det er det imidlertid i Frankrike fra 1. januar i år. Lovendringen, som kom i sommer, var en konsekvens av meslingutbruddet som rammet en rekke europeiske land.

– Meslinger dukker opp igjen i Frankrike nå. Ti barn har dødd siden 2008. Ettersom denne vaksinen bare er anbefalt og ikke obligatorisk, er dekningsgraden bare 75 prosent, og den burde vært 95 prosent for å forebygge denne epidemien, sa Frankrikes helseminister Agnès Buzyn til avisen Le Parisien.

Ni land i Europa

Ifølge European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) ble Frankrike det niende landet i Europa som innførte påbud om meslingvaksine. De åtte andre landene er Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn, Latvia, Polen, Romania, Slovakia og Slovenia.

Ifølge det EU-støttede medisinske tidsskriftet Eurosurveillance, opererer de ulike landene med ulike sanksjoner for å ikke følge pålegget om å vaksinere.

I enkelte land kan man få en økonomisk straff, i andre land kan barnet bli nektet å få begynne på skolen.

Skattefordeler i Australia

Dette er også tilfellet i USA. Alle stater påbyr foreldre å sørge for at vaksiner er oppdaterte før man kan begynne på skole eller førskole. I enkelte stater kan det imidlertid gjøres unntak av medisinske eller religiøse årsaker, ifølge CNN.

I 2015 hadde 91 prosent av den amerikanske befolkningen vaksinert seg mot meslinger, ifølge FN. I Canada var tallet 84 prosent.

I Australia er reglene omtrent de samme som i USA, med tanke på skolegang. I tillegg har regjeringen innført en «No jab, no pay»-politikk, som innebærer at foreldre med lav inntekt kan få visse skattefordeler om vaksinekortet er i orden.

Ifølge CNN hadde Australia tidligere en eksepsjonelt høy dekningsgrad, over 95 prosent. Årsaken var blant annet at leger fikk ekstra betalt for å vaksinere. Denne ordningen er nå avviklet.

• Les også: Sykehus vet ikke om helsepersonell er vaksinert mot meslinger

Bedring i Afrika

Rundt år 2000 skjedde om lag 60 prosent av de om lag 777.000 meslingrelaterte på verdensbasis i Afrika. Dette førte til en voldsom innsats for å forbedre vaksinasjonsprogrammer, og i 16 afrikanske land er dekningsgraden nå oppe i nesten 100 prosent.

Når det er sagt er fortsatt problemet med meslinger større i Afrika enn i de fleste deler av verden. I 2015 døde fortsatt om lag 400 barn hver dag, ifølge Verdens helseorganisasjon. I deler av Asia, særlig India og Indonesia, er dekningsgraden lav.

WHOs kontor for Sørøst-Asia meldte i fjor om lag 55.000 barn fortsatt dør som følge av meslinger i regionen årlig. Den siste tiden har situasjonen vært særlig prekær for rohingya-flyktninger fra Myanmar.

• Les også: Overlege: Svensk meslingutbrudd skremmer – en påminnelse om å vaksinere

– Kunne ha skjedd i Norge

I Norge ble 39 barn smittet av meslinger i 2011. Det var også et utbrudd i Oslo i 2003, og på Nesodden i 1997. Tone Fredsvik Gregers, førstelektor i biologi ved UiO, sa før jul at hun ikke tror et påbud er veien å gå her til lands.

– Jeg tror feilen ligger i at vi ikke får nok informasjon om vaksiner i grunnskolen. I dag er vaksiner kun nevnt i lærerplanen én gang i løpet av grunnskolen. Elevene trenger mer informasjon, så de kan ta gode valg om vaksiner når de blir voksne, sier hun.

Overlege ved FHI, Øystein R. Riise, sier til NRK at man i utgangspunktet ønsker at så en så stor andel som mulig av den norske befolkningen har tatt MMR-vaksinen, som beskytter mot røde hunder, meslinger og kusma.

– Kan det som skjedde i Sverige, skje i Norge?

– Ja, man kan få smitte inn på legevakt eller sykehus i Norge også, på grunn av utstrakt reisevirksomhet. Sykdommen kan fortsatt sirkulere mange steder i Europa. Det er ikke bare i Sverige, det er mange steder i Europa som har hatt utbrudd og smitte på sykehus.