Norge bidro til at kidnappingsdømt talibaner ble løslatt 11 år før tiden

I all stillhet ble Akbar Agha løslatt fra et afghansk fengsel i desember 2009. Fem år tidligere hadde den tidligere Taliban-kommandanten stått bak en brutal kidnapping av tre FN-medarbeidere i Kabul.

Opp til syv bevæpnede menn stoppet FN-bilen de ansatte satt i, og tvang dem inn i en ventende Jeep, ifølge The Guardian. En uke senere viste TV-kanalen al-Jazeera kornete bilder av gislene og videreformidlet en trussel om at de tre skulle halshugges hvis ikke internasjonale styrker trakk seg ut av Afghanistan.

Etter forhandlinger ble gislene løslatt. Akbar Agha stakk av til Pakistan, men ble etter hvert utlevert og dømt til 16 års fengsel for kidnappingene.

I den offentlige granskingen av Norges innsats i Afghanistan, kommer det frem at Norge ba afghanske myndigheter løslate en talibaner fra et afghansk fengsel vinteren 2009.

En kilde med kjennskap til saken sier til NRK at denne talibaneren er Sayed Mohammad Akbar Agha.

Akbar Agha, som tidligere var en høyt rangerte kommandant i Taliban, bor nå i et bedre strøk i Kabul.

Topphemmelig fredsarbeid

Løslatelsen av Akbar Agha var et ledd i et topphemmelig fredsarbeid, der Norge forsøkte å få til direkte møter mellom Taliban og den afghanske regjeringen, ifølge den offentlige granskingen.

Siden 2007 hadde Norge jobbet for å få partene i samme rom, et arbeid som både var farlig og kontroversielt.

På dette tidspunktet var det stor motstand mot å forhandle med Taliban, spesielt i etterretnings- og militære kretser i USA.

For å skape tillit hos Taliban tok Norge en rekke grep, ifølge rapporten:

• en afghaner fikk tilbud om medisinsk hjelp i Norge, noe vedkommende benyttet seg av. Afghaneren ble fraktet til Norge og behandlet her
• myndighetene ga også bistand til Taliban-områder i Sør-Kandahar
• Norge bidro også med løslatelsen av en talibaner, ved å formidle Talibans ønske om benådning til president Karzai og ved å ivareta ham i etterkant

Norske bistandspenger betalte for Agha

Det var velkjent at Taliban ønsket at Akbar Agha skulle benådes. Han var fra en viktig religiøs familie og var en «sayed», en som nedstammet direkte fra profeten, sa en kilde til BBC da løslatelsen ble kjent.

Norge tok på seg jobben med å formidle Talibans ønske til daværende president Karzai, ifølge rapporten. Samtidig skal det ha blitt formidlet at Norge hadde en plan for hvordan Akbar Agha kunne «passes på» i ettertid, sier en kilde til NRK.

Dette skjedde gjennom Centre for Conflict and Peace Studies (CAPS) i Afghanistan, som blant annet gir gratis rettshjelp til fengslede Taliban-medlemmer.

Norge ga bistandspenger til senteret slik at de kunne sørge for at Akbar Agha ble ivaretatt etter løslatelsen.

I rapporten heter at «rettshjelpsprosjektet ved CAPS-senteret bisto den løslatte med støtte fra Norge».

CAPS ble ledet av Hekmat Karzai, fetteren til den daværende presidenten, som til slutt benådet Akbar Agha. En ansatt ved CAPS-senteret i dag, bekrefter overfor NRK at Akbar Agha ble hjulpet av dem.

I dag fungerer Akbar Agha som rådgiver for senteret, men han har ikke svart på NRKs intervjuforespørsel.

Kontroversiell benådning

Benådningen av den tidligere Taliban-kommandanten var kontroversiell, blant annet i FN, der nordmannen Kai Eide var spesialrådgiver på tidspunktet for løslatelsen.

Ifølge BBC var Eide irritert over at løslatelsen skjedde gjennom det han da kalte «uakseptable kanaler». Eide var trolig ikke da klar over at Norge hadde bidratt til benådningen.

Eide, som nå er ambassadør i Sverige, ønsker ikke å kommentere saken i dag.

Forsker Arne Strand, som er Afghanistan-kjenner ved Christian Michelsens institutt forteller at Akbar Agha på et tidspunkt var sentral i Taliban. Han brukte kidnappingen av FN-medarbeidere for å lansere en ny jihadistgruppe, Jaish al-Muslimeen.

– Godeste Akbar Agha er vel kanskje ikke den jeg hadde prioritert å få fristilt fra Taliban sin side. Men det kan ha med helt andre ting å gjøre som familienettverk eller noe innad i Taliban. Det er fryktelig vanskelig å sitte i ettertid å være til dommer over enkeltting, selv om det kan synes merkelig nå.

Så du vil ikke stille deg til doms over Norge her?

– Nei, fordi jeg ikke vet hva alternativet var. Kanskje alternativet var verre.

Holdt Taliban-kontakten hemmelig for USA

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre var utenriksminister da Norge opprettet kontakt med Taliban. Han vil ikke bekrefte at det var Akbar Agha som ble løslatt.

– Jeg vil ikke kommentere det i detalj. Vi avgjør aldri en løslatelse. Vi satt ikke med fanger og ingen ble løslatt fra oss, men vi kunne formidle at dette var et tiltak som ville kunne skape bevegelser i samtaler.

Først i desember 2009, nesten tre år etter at Norge hadde opprettet kontakt med Taliban, informerte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre sin amerikanske kollega Hillary Clinton om den norske kontakten.

– Clinton og jeg hadde etter dette nær kontakt om disse sakene. Dette var en administrasjon som så med interesse på at Norge hadde kontakter de ikke hadde. Derfor var det stor interesse for det vi gjorde og sterk oppmuntring til at vi skulle forsøke, sier Støre.

Noe av grunnen til hemmeligholdet var at Norge fryktet å bli skjøvet til side av amerikanerne. I tillegg fryktet diplomatene at informasjonen kunne bli brukt av aktører i USA som ikke ønsket forhandlinger med Taliban, ifølge rapporten.

Tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal, som ledet utvalget, mener det norske fredsdiplomatiet var nyttig og viktig, selv om det aldri lyktes å få partene til å møtes.

– Det illustrer det potensial et lite land kan ha, men det er partene som har hovedansvaret for å bringe resultater og der er vi dessverre ikke kommet.

Hvordan vurderer dere de tillitsskapende grepene Norge tok?

– Å bidra til å løslate fanger, å få partene til å medvirke er i seg selv tillitsskapende. Selv om det kan ha kontroversielle sider, så gjør man det hvis man har anledning til det, sier Godal.

Tirsdag skal utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide informere Stortinget om utvalgets rapport.

Utenriksdepartementet har ikke ønsket å kommentere denne saken. Seniorrådgiver Marte Lerberg Kopstad skriver en e-post:

«Vi kommenterer ikke hvilke eventuelle freds- og forsoningsengasjementer Norge har eller støtter.»