Nordmenn i Paris: – Dette finner vi oss ikke i

Redselen har tatt grep om Paris etter rekken av terrorangrep som i går kveld drepte minst 127 mennesker. 55 personer er kritisk skadd.

– Det er klart at det vekker frykten i oss og det er vel det som også er meningen, sier Gøril Myhre til NRK.

• Les saken: Øyenvitne: – De skjøt oss som fugler

Motstand mot frykten

Seint i går la hun ut en melding på Facebook om at hun var på hotellrommet og kom til å holde seg der. Vettskremte parisere og turister har siden angrepene gjemt seg bak låste dører og tildekkede vinduer.

Men i formiddag kjente hun trangen til å markere motstand mot frykten.

– Jeg vil finne meg et fransk flagg og gå ut i Paris. Med mindre vi spesifikt blir bedt om å ikke gå ut og blir fortalt at det er veldig ufornuftig, så synes jeg det er viktig å ta byen tilbake, sier Myhre.

Hun innrømmer at redselen sitter i kroppen når de går ut døra.

– Det er ubehagelig, men nettopp derfor vil jeg gjøre det. Dette kan vi nemlig ikke finne oss i, sier Myhre.

For dersom hun sitter og stirrer ut hotellvinduet og rett i veggen på en bakgård – i dette smykket av en by – så har hun tapt, og terroristene har vunnet.

• Les saken: IS tar på seg skylden for angrepene

– Veldig stille

Hun går i retning Champs-Élysées, sammen med to venninner. I sterk kontrast til nattens sirener og panikk er det stille i gatene, men de ser bevæpnet politi. Noen få biler kjører forbi, men ingen tuter. Hun beskriver folk som alvorlige.

– Det er en grå dag i Paris, på alle måter, sier Myhre.

Hun håper franskmennene klarer å gjøre det Norge gjorde etter 22. juli. At de lar godheten vinne over frykten og hatet.

– Jeg tenker at vi også med tanke på dem som er døde må ut og ta tilbake gatene, sier hun.

• Les også: Anundsen: – Viser at vi har en krevende situasjon i verden

Fotofestivalen Paris Photo er grunnen til at hun er i den franske hovedstaden. I dag er den stengt.

– Paris Photo har vært tettpakket med folk, og kunne slik sett også ha vært et yndet terrormål, men der var sikkerheten veldig skjerpet, sier Myhre.

– Passerte vi dem?

Hun opplever at det i dag trolig blir mest skremmende å oppholde seg der det er mange folk samlet.

– Jeg tror likevel ikke det skal få styre meg. Jeg kommer til å gå inn i folkemengder uansett, sier hun.

Gårsdagens grusomheter var tett på henne og venninnene i går kveld, uten at de visste det. De var nemlig i ett av områdene der terroren rammet, like før den skjedde.

– Passerte vi disse terroristene på vegen? Passerte vi noen av ofrene på vegen? Krysset vi hverandres spor i går?