Nordmenn deltok i kamphandlinger i Koreakrigen

Dette skjedde samtidig som regjeringen og Stortinget offisielt sa nei til å sende kampstyrker til konfliktområdet.

De mellom 20 og 30 nordmennene som deltok har til nå valgt å tie om det de var med på.

Men NRK kan nå likevel fortelle denne til nå ukjente delen av nyere norsk historie.

Da Ruth Andersen for tre og et halvt år siden mistet sin mann Arne, visste hun og sønnen Morten at det i en koffert kunne finnes noen papirer som kunne være svært interessante.

Ruth hadde i de nesten 50 årene hun var gift fått klar beskjed fra sin mann at dette var en koffert hun skulle holde seg unna. Det hadde hun gjort, men etter hans døde følte hun at det var på tide å lette på koffertlokket.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gikk inn som 18-åring

Arne Andersen fra Ørje i Østfold var bare vel 18 år da han i 1951 gikk inn i forsvaret, der han med sin gode fysikk og skarpe hjerne raskt ble valgt ut til en såkalt stormtropp, forløper til de spesialsoldatene vi i dag kjenner.

Dette skjedde samtidig som Koreakrigen raste for fullt og truet verdensfreden. Det kommunistiske Nord-Korea hadd e i juni 1950 gått til angrep på Sør-Korea og de neste tre årene skulle rundt 2,5 millioner mennesker miste livet som en følge av kamphandlingene.

I resten av verden stod Vesten og kommuniststatene ledet av Sovjetunionen steilt mot hverandre, den kalde krigen var i full gang.

I Tyskland gjorde til enhver tid 5000 nordmenn tjeneste i Tysklandsbrigaden, det som opprinnelig var et norsk bidrag til å okkupere et slagent land, ble snart en del av forsvaret mot Sovjetunionen.

Hit ble også Arne Andersens og hans stormtropper sendt. Men for noen av dem gikk ferden videre, til Korea.

– Arne sa aldri rett ut at han hadde vært i Korea, men av og til dukket det opp merkelig ting som jeg ikke fikk til å stemme. Jeg visste han hadde vært i Tysklandsbrigaden. Men samtidig kom han av og til med hentydninger til kamerater som hadde mistet livet og til andre grufulle hendelser som han umulig kunne ha opplevd der.

Ruth Andersen levde i mer enn 50 år med en mann som i perioder var sterkt preget av ting som han hadde opplevd, men som han på grunn av taushetsløfte ikke kunne fortelle om.

Norge valgte å sende et militære feltsykehus til Korea, som et bidrag til den USA-ledede FN-styrkene som sloss mot kommunistene fra nord. Regjeringen sa nei til å sende rene kampavdelinger, fordi man mente dette vil svekke forsvaret hjemme.

Gruppe på rundt 20 soldater

Men i papirene som Arne Andersen etterlot seg etter sin død i 2010, er det en rekke ting som forteller at en gruppe på rundt 20 norske soldater, alle fra Tysklandsbrigaden, sommeren 1952 dro til Korea for å delta i kampene på den amerikanskledede FN-styrkens side.

Blant annet ligger et lite papir med reiseruten helt fram til Korea, via Tyrkia og Filippinene, og med båt det siste stykke fram til Pusan i Sør-Korea.

Arne Andersen har også skrevet en detaljert beretning om det han var med på som soldat i fremste linje under Koreakrigen.

– Han var med i en fortropp til panseravdelinger som skulle rekognosere. Dette var skarpe oppdrag og han ble såret to ganger, den siste gangen alvorlig. Det gjorde at han ble trukket tilbake fra første linje og til slutt fløyet tilbake til Tyskland for behandling der.

Morten Andersen er den som har forsøkt systematisert papirene etter sin far. Det er han som kan presentere de oppsiktsvekkende øyenvitneskildringene fra en nordmann som deltar i de blodige kampene på Korea-halvøya på begynnelsen av 1950-tallet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vanskelig å finne spor

Men i norske offisielle kilder har det ikke vært lett å finne spor etter det Arne Andersen og de norske frivillige gjorde i Korea for mer enn 60 år siden.

I sin hovedoppgave «Norge og Korea-spørsmålet» fra 1994 skriver historikeren Kjetil Skogrand at det var to offiserer i feltartilleriet som mente personellet i deres egen bataljon kunne melde seg frivillig til Korea.

Men det merkelige er at vi ikke har hørt mer om dette. Dette kunne ha vært en god sak å slå i bordet med overfor USA når spørsmålet om hvorfor Norge ikke bidro mer militært i Korea til stadighet kom opp.

– Vi hørte rykter om denne saken og det ble snakket om at noen nordmenn hadde dradd til Korea. Det sier pensjonert oberstløytnant Helge Skaar, som var en av Arne Andersens overordnede i Tysklandsbrigaden.

Den nå 87 år gamle tidligere kommandanten på Kongsvinger festning visste at det skjedde ting i kulissene som måtte holdes skjult av hensyn til offisiell norsk politikk.

Han peker særlig på fenrik Arne Arnesen som en mann som var sentral i Korea-operasjonen. Dette er også et navn som går igjen i de etterlatte papirene etter Arne Andersen.

– Forferdelig vondt å bære

I papirene som familien nå forsøker å systematisere ligger det både dikt, fortellinger og tegninger som har tilknytning til det Arne Andersens opplevde i Korea.

– Det må ha vært forferdelig vondt å bære på et slikt traume alene. Det må ha vært fryktelig vondt. Men vi greide jo oss sammen i mange år, sier Ruth Andersen i dag, etter hun sammen med sønnen Morten de siste årene har gått gjennom materiale etter sin mann.

– I 58 år bar han dette alene, og jeg skulle jo gjerne ha delt det med ham. Men det kan like gjerne være at han ønsket å skåne meg. Jeg velger å tro det.