NRK Meny
Normal

Nord-Korea vil diskutere menneskerettigheter

– En unik sjanse, mener asiaforsker om at en FN-rapportør nå inviteres til Pyongyang.

Nordkoreansk brudepar poserer for bryllupsfotografen

Fremtiden for dette brudeparet og den nordkoreanske befolkningen kan bli bedre dersom Vesten griper sjansen om samtaler med landet, mener asiaforsker.

Foto: Wong Maye-E / Ap

– Nord-Korea har nå en leder som har ambisjoner om å forbedre situasjonen for befolkningen i landet. Dette er en unik sjanse. Da må verden gripe muligheten, sier asiaforsker Geir Helgesen, ved Nordisk institutt for Asiastudier (NIAS) i København.

Det er FNs spesialrapportør om Nord-Korea, indonesieren Marzuki Darusman, som denne uken fikk den sjeldne invitasjonen til å besøke det isolerte landet. Invitasjonen gjelder også en rettighetsetterforsker fra FN.

Artikkelen fortsetter under bildet

Nordkoreanske gutter spiller fotball i byen Hyesan

Gutter spiller fotball i Nord-Korea mens landets ledelse prøver å avverge at Den internasjonale straffedomstolen kritiserer regimet for brudd på menneskerettigheter.

Foto: David Guttenfelder / Ap

Første møtet på ti år

Tilbudet ble presentert på det første møtet mellom nordkoreanske tjenestemenn og en rettighetsforsker i FN på ti år, og kommer i kjølvannet av en FN-rapport som avdekker brutaliteten i regimet.

– Mer framgang har funnet sted de siste tre månedene enn de siste ti årene når det gjelder nordkoreanernes åpenhet og villighet til å komme ut av skallet sitt, sier Darusman.

– Dette er et stort fremskritt i nordkoreansk sammenheng, sier fredsforsker ved PRIO, Stein Tønnesson.

LES OGSÅ: FN skal overvåke Nord-Korea

Han forklarer at mange trodde at innholdet i rapporten ville føre til at det allerede svært isolerte landet ville lukke seg enda mer.

– Nå har det motsatte skjedd, sier Tønnesson. Han er overbevist om at dokumentet er en viktig grunn til at Pyongyang åpner opp for samtaler.

Forbrytelser mot menneskeheten

Nord-Korea risikerer en FN-resolusjon som kan bli lagt frem for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for forbrytelser mot menneskeheten.

Tidligere denne måneden oppfordret den australske dommeren Michael Kirby, som ledet FN-undersøkelsen, om ikke å falle for Pyongyangs «sjarmoffensiv.»

Han mente at åpenhet fra Nord-Korea kun er «smuler kastet til det internasjonale samfunnet,» og at tøffe tiltak mot Nord-Korea ikke må byttes ut med forhandlinger.

– Fordømmelse er ikke veien å gå

Asiaforsker Geir Helgesen mener at en tøff linje overfor Nord-Korea ikke fører noe sted hen.

Helgesen mener det både er håp om at samtalene kan komme i gang, og for at de blir vellykkede. Men kun dersom Vesten er villig til å gå inn i møtene med et åpent sinn.

– Nordkoreanerne har flere ganger tidligere vist at de ønsker samtaler om menneskerettigheter velkommen, men dersom de samtidig blir fordømt for forholdene i landet, så lukkes alle dører for forhandlinger, sier Helgesen.

Asiaforskeren viser til at landets relativt ferske leder har sagt at han har ambisjoner om at befolkningen skal få det bedre.

Artikkelen fortsetter under bildet

Nord-Koreas leder Kim Jong Un besøker et hvilehjem for forskere

Nord-Koreas leder Kim Jong-Un har et genuint ønske om en bedre situasjon for sitt folk, mener asiaforsker.

Foto: KCNA / Reuters

Innrømmelse

– Noe nærmere en innrømmelse om at forholdene ikke er gode er det ikke mulig å få i Øst-Asia, mener Helgesen.

Budskapet ble levert av Kim Jong-un i en nyhetstale for litt over ett år siden. Han brukte sin egen stemme i opptaket, noe hans forgjengere aldri har gjort.

Forskeren mener at Vesten må avgjøre hva som er viktigst. Dersom man setter den nordkoreanske befolkningens behov for bedre forhold i høysetet, så går man for dialog og setter kritikken til side.

– Fordømmelse av Nord-Korea opprettholdes for vår egen skyld. Den har ikke ført til noen forbedringer de siste 60 årene, sier forskeren.

Dialog

Helgesen mener at dialog er eneste veien å gå dersom regimet skal ta inn over seg Vestens bekymring for forholdene i landet. Han forklarer at Nord-Korea både trenger og ønsker åpenhet og kan oppmuntres på samme måte som man tidligere har gjort med Kina, blant annet gjennom en menneskerettighetsdialog med Norge.

– Kan vi overbevise våre politikere og samfunn om at det ikke er mulig å fordømme frem en endring i Nord-Korea? spør Helgesen retorisk.

Han forklarer at myndighetene i Pyongyang er paranoide og har angst for omverdenen og derfor bruker enorme summer på opprustning. Det har landets tidligere leder erkjent. Han innrømte også at pengene burde bli brukt til en trengende befolkning.

En aggressiv holdning overfor Nord-Korea vil derfor forsterke problemene og det oppnås ingen forbedring for befolkningen, mener Helgesen.

– Man har gjennom media i Vesten ikke bare demonisert myndighetene i landet, men også befolkningen, mener Helgesen, som på ingen måte underkjenner at situasjonen i Nord-Korea er uholdbar.

Ber om utsettelse

Nordkoreanerne har bedt Darusman om å utsette henvisningen til Den internasjonale straffedomstolen, mens diskusjonene om et møte i Pyongyang diskuteres.

Darusman har gått med på dette, men har også understreket at han ikke kommer til Nord-Korea på noen høflighetsvisitt, men vil ha adgang til arbeidsleire han skulle ønske å besøke.

Han har også uttalt at det er på tide for det globale samfunnet å utfordre Nord-Korea på et «helt nytt nivå,» ved å forfølge anklagene om menneskerettighetsbrudd, trass i Nord-Koreas utspill om mer åpenhet for diaolog om situasjonen i landet.

Dersom dette skjer vil Nord-Korea trolig droppe sin invitasjon, mener Helgesen.

Resolusjonsutkastet er ventet å bli presentert av EU og Japan for FNs hovedforsamling senere denne uken, og en avstemning er ventet neste måned.

Artikkelen fortsetter under bildet

Verdenskartet pryder veggen i en hotellresepsjon i Pyongyang

Verdenskartet pryder veggen i en hotellresepsjon i Pyongyang. – Nordkoreanernes utspill om dialog må gripes av Vesten for mer åpenhet, mener asiaforsker.

Foto: Wong Maye-E / Ap

Samtaler med Japan

Samtidig pågår det samtaler mellom japanske og nordkoreanske myndighetspersoner som nå møtes i Pyongyang for første gang på ti år, skriver The Guardian.

Den japanske delegasjonen skal være i den nordkoreanske hovedstaden i fire dager og håper nå på fremskritt i vertslandets gransking om hva som har skjedd med japanere som ble bortført til Nord Korea på 1970 og -80 tallet.

Bortføringene er en av grunnene til at forholdet mellom Japan og Nord-Korea er svært anspent. Det er ikke formell diplomatisk kontakt mellom de to nasjonene.

Frem til 2002 nektet Nord-Korea for å ha bortført japanske borgere, men innrømmet da at 13 japanere var blitt bortført fordi landet ønsket å lære opp spioner i japansk språk og kultur. Samme år fikk fem av dem reise hjem. Resten ble sagt å være døde.

Japan har ikke slått seg til ro med at alle de bortførte er redegjort for. Den japanske regjeringen har offisielt anerkjent at 17 personer er bortført til Nord-Korea, men tallet kan være langt høyere. Politiet har 800 personer på en liste over forsvunne personer, og kan ikke utelukke at disse er ufrivillig havnet i Nord-Korea.

I mars i år ble det inngått en avtale mellom de to landene om at Nord-Korea skal gjøre en ny gransking av bortføringene. Til gjengjeld skal Japan lette sine sanksjoner mot den isolerte staten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt