Nord-Korea skal ha stjålet opp mot 2 milliarder dollar gjennom dataangrep

Det nordkoreanske regimet skal ha stjålet inntil 2 milliarder dollar, eller nærmere 18 milliarder norske kroner, gjennom utspekulerte dataangrep mot banker og kryptovalutabørser. Pengene skal ha gått til landets omstridte våpenprogram, ifølge en FN-rapport.

Sør-Koreas overvåkningsenter for dataangrep fra Nord-Korea

Sør-Korea har et eget overvåkingssenter som skal følge med på og avsløre nordkoreanske dataangrep. Senteret kalles KISA, Korea Internett & Security Agency.

Foto: Yun Dong-jin / AP

Det er uavhengige eksperter som jobber på vegne av FN som kommer med avsløringene i rapporten, som er overlevert til FNs komite med ansvar for Nord-Korea-sanksjonene.

Nyhetsbyråene Reuters og Associated Press, samt BBC og CNN har alle fått lese rapporten.

Der slår ekspertene fast at Nord-Korea har angrepet ulike banker, finansinstitusjoner og kryptovalutabørser og forhandlere i det som beskrives som «utstrakte» og «sofistikerte» dataangrep for å skaffe seg inntekter.

Kontrolleres av etterretningstjenesten

Ekspertgruppen, som jevnlig rapporterer til sanksjonskomiteen, anslår at det nordkoreanske regimet kan ha klart å skaffe seg opptil 2 milliarder dollar, altså nærmere 18 milliarder norske kroner, gjennom disse angrepene, som skal øke i antall.

Nord-Korea skal også bruke nettbaserte finansieringskilder til å hvitvaske de stjålne midlene, ifølge rapporten.

Angrep mot kryptovalutamarkedet skal være vanskeligere spore enn angrep mot den tradisjonelle bank- og finanssektoren, da disse er underlagt langt strengere regulerings- og sikkerhetstiltak.

Ekspertene skriver også at gruppen med hackere som utfører angrepene, er under kontroll av den nordkoreanske militære etterretningstjenesten.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un følger med på oppskyting av en en rakett. Bilde er fra 16. september.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un har flere ganger overvært prøveoppskytinger av egenbygde raketter. Dette anledningen var 16. september 2017.

Foto: STR / AFP

Pengene går til våpen

Pengene skal i hovedsak gått til å finansiere landets kontroversielle utvikling og produksjon av atomvåpen og langdistanseraketter.

FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger krevd full stans i disse programmene. Siden 2006 har medlemslandene i FN vedtatt en rekke internasjonale sanksjoner.

Hensikten er å begrense Nord-Koreas inntekter, slik at det skal bli vanskeligere å gjennomføre de kostbare våpenprogrammene. Det er blant annet ilagt forbud mot eksport og import for en lang rekke produkter.

FNs ekspertgruppe skriver at det fremdeles forekommer brudd på sanksjonene. Det skjer blant annet fordi handel med Nord-Korea foregår i det skjulte, også med FN-land som har sagt seg enige i sanksjonene.

Blant annet sier ekspertene at Nord-Korea fortsatt klarer å kjøpe deler og komponenter som brukes i våpenprogrammene, i tillegg til konvensjonelle våpen og annet militært utstyr.

Ifølge FN-rapporten disponerer nordkoreanske banker og andre statsstyrte institusjoner bankkonti i ulike internasjonale banker gjennom et trettitalls utstasjonerte nordkoreanske diplomatiske representanter. Disse bistår med å tilrettelegge for transaksjoner og handel, som er i strid med FN-sanksjonene.

Forsøker å selge unna verdier

Nord-Korea tjener, ifølge rapporten, penger på nordkoreanske arbeidere med teknologikompetanse som de sender utenlands.

Ulike nordkoreanske statlige organer, som er direkte sanksjonert, prøver også å selge unna verdier de har plassert utenfor landet, skriver nyhetsbyrået AP.

Disse er også aktive med å få det som betegnes som luksusvarer inn i Nord-Korea.

Mediene som har lest rapporten har bedt om en kommentar fra Nord-Koreas representasjon i FN, men har foreløpig ikke fått noen svar.

Kina og Russland mener Sikkerhetsrådet og sanksjonskomiteen må ha flere bevis for det ekspertgruppen kommer med, før FN eventuelt konkluderer og reagerer mot Nord-Korea.

Følg utviklingen i NRKs nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt