På jakt etter Sondre Norheims grav

Sondre Norheim fra Morgedal i Telemark regnes som skaperen av den moderne skisporten. Hans siste hvilested var i nesten 70 år en umerket grav som ingen visste nøyaktig hvor lå.

Lutheran Church i Nord-Dakota

Midt blant gule åkrer ligger Norwegian Lutheran Church, bygget i 1907 av norske immigranter.

Foto: Jon Gelius / NRK
Jon Gelius, Nord-Dakota

Under en stor naturstein på den amerikanske prærien i Nord-Dakota ligger Norges mest berømte skipioner begravet. Hans gravsted kunne ha forblitt en hemmelighet hadde det ikke vært for et nysgjerrig oldebarn.

Nylig var jeg på reportasjetur til denne nordlige delstaten for å følge strømmen av arbeidsløse amerikanere som søker lykken i Nord-Dakota etter at delstaten opplever et oljeeventyr.

Mens resten av USA ligger nede for økonomisk telling, gror det godt i den jordbruksbaserte delstaten.

Nord-Dakota har USAs desidert laveste arbeidsledighet med 3,3 prosent, langt under halvparten av landsgjennomsnittet. Oljeutvinning har gitt økonomiske ringvirkninger andre delstater bare kan drømme om.

De siste årene er det boret over 6.000 nye oljebrønner av flyttbare rigger. Under markens grøde i Nord-Dakota skjuler det svarte gullet seg.

Hør brevet i lyd:

Hver tredje er «nordmann»

For over 100 år siden var det utvandrede nordmenn som søkte lykken i disse traktene. De kom for å drive jordbruk. Nord-Dakota er i dag blant de største amerikanske kornprodusenter av hvete, bygg og havre.

Gudfryktige norske immigranter satte spor etter seg. Det sies at hver tredje innbygger i Nord-Dakota har røtter til Norge.

Mange av dem ligger begravet ute på prærien. Og det er gravstedet til den mest prominente av de norske utvandrerne jeg har satt meg fore å finne.

Jeg har ingen adresse å plotte inn i den vesle elektroniske kartveiviseren i leiebilen, men kjører etter en lapp jeg har fått med noen sparsommelig nedtegnede veianvisninger.

Sondre Norheim

Sondre Norheim ble regnet som en trollmann på ski.

Foto: SCANPIX
Skiløperen Sondre Norheims hytte i Morgedal, der etter sigende skisportens vugge sto.

Dette var hjemplassen til Sondre Norheim i Morgedal.

Foto: Scanpix / SCANPIX
Morgedal - skisportens vugge

Flammen til den olympiske ild i 1952 og 1960 kom fra peisen i hytta i Morgedal.

Foto: Scanpix

Det er ikke et hus å se, bare endeløse marker med et hvitt rimlag. Vi har havnet på en gruset kjerrevei og jeg får en nagende følelse av at jeg har kjørt feil og angrer på at jeg nærmest insisterte på å ta denne avstikkeren.

Ved siden av meg i passasjersetet sitter min danske frilansfotograf Thomas. Han rister på hodet og viser med sin kroppsholdning at han mener denne omveien er noe stort tøys. Han mumler noe om nordmenns underlige trang til å finne fotavtrykk etter utvandrede landsmenn.

Søkte lykken

Nå i mars er det nøyaktig 115 år siden skipioneren Sondre Norheim døde på sin gård her på prærien i Nord-Dakota. Hans siste hvilested ble utrolig nok en umerket grav.

Sondre Norheim fortalte aldri sine naboer om sin imponerende skifortid. For dem var han en stille og beskjeden mann. Det sies at han verken var vellykket som gårdbruker eller nybrottsmann. Han måtte stadig få hjelp av sine barn og sine venner.

Sondre Norheim var 59 år gammel da han flyttet sammen med kone og barn til USA, i håp om å finne et liv som ville gi dem bedre velstand enn hjemme i Morgedal.

De bodde første noen år i Minnesota, før familien flyttet til en gård på prærien nær den vesle byen Denbigh i Nord-Dakota.

Den 9. mars 1897 døde den norske skigründeren. Han endte sine dager like fattig som før. Angivelig var det så hard vinter på den tiden at selve begravelsen ble utsatt i flere måneder.

Imellom tiden flyttet hans kone og barn lenger vest i USA, til delstaten Oregon.

Uvisst av hvilken grunn ble ingen gravstøtte reist den gangen Sondre Norheim døde, slik at ingen i ettertid visste nøyaktig hvor den legendariske skihelten var gravlagt.

Der kunne historien ha endt hvis det ikke hadde vært for ett av oldebarna til Sondre Norheim. Hun fant tilfeldigvis en artikkel om sin oldefar i et leksikon og ble slått over hvilken omtalen han fikk for utviklingen av skisporten.

Han ble beskrevet ikke bare som pioner i slalåm og skihopp, men også som mester til å lage sine egne ski.

Hans teknikk og egenproduserte skiutstyr fikk rosende omtale, og også telemarksstilen og christianiastilen ble beskrevet i leksikonartikkelen som stilarter som ble adoptert av andre norske skiløpere og som spredte seg raskt til andre alpine land.

Trollmannen på ski

Historien om Sondre Norheim er historien om en einstøing som klarte å hevde seg ved å stå på ski.

Han utfordret de bratteste liene, gjorde skiene smalere på midten slik at de skulle svinge lettere og bandt en vidjereim rundt hælen på støvelen – et triks som ble forløperen til skibindingene vi kjenner i moderne tid.

Sondre Norheims kunster i skibakkene og skiløypene imponerte landsmennene, og i gamle Christiania ble han sett på som en trollmann på ski.

Etter å ha lest omtalen av sin oldefar ble oldebarnet fast bestemt på å prøve å finne hans grav, nesten 70 år etter at han døde.

Oldebarnet var selv vokst opp i Nord-Dakota, men på motsatt side av delstaten enn sin berømte oldefar. I et av nabohusene bodde den gang Åmund Norheim, en av sønnene til Sondre Norheim. Men underlig nok var det ingen av slektningene som visste nøyaktig hvor skipioneren var stedt til hvile.

Lutheran Church i Nord-Dakota

Norwegian Luther Church var den nærmeste kirken Nordheim-famiien hadde i nærheten.

Foto: Jon Gelius / NRK

Sommeren 1965 tok hun kontakt med det lokale sorenskriverkontoret i den kommunen Sondre Norheim hadde bodd. De fant ingen opplysninger om gravstedet og anbefalte henne å ta kontakt med de lokale kirkene.

Hun skrev så et brev til den eldste kirken i området, Norwegian Lutheran Church – reist av gudfryktige norske immigranter.

Gjennom å saumfare gamle kirkebøker klarte frivillige i menigheten å sirkle inn gravstedet. Sondre Norheims umerkede grav ble lokalisert i det sørøstre hjørnet av sletten som var gjort om til kirkegård.

«Norway Cemetery»

Vinteren kan være røff i Nord-Dakota. Man kan forestille seg hvordan livet må ha artet seg her ute i ødemarken når vinterstormene herjet over slettene.

Det rister i leiebilen etter hvert som nye kilometer på denne smale grusveien blir tilbakelagt. Jeg er glad det ikke er noen møtende trafikk.

Fra Washington D.C. og hit til Nord-Dakota er det 2500 kilometer. Avstanden tilsvarer hele Norge på langs.

Denne dagen er det lav vintersol, en håndfull kuldegrader og nok vind til at det biter ekstra i kinnene.

Jeg er i ferd med å innse at jeg må ha kjørt feil og begynner å se etter en veilomme for å kunne ta en u-sving og erkjenne at det var en bomtur.

Men så plutselig, i ly av en liten treklynge får jeg øye på et kirkespir, midt ute på slettelandet. Noen minutter senere står jeg utenfor Norwegian Luther Church, bygget i 1907 av norske immigranter og den andre kirken på dette stedet siden de første nordmennene slo seg ned.

Porten til kirkegården
Foto: Jon Gelius / NRK

På motsatt side av veien en dobbel smijernsport med ordene «Norway Cemetery» felt inn.

«Pioneer and champion»

Jeg åpner porten og begir meg innover den vinterfrosne marken mot et stort enslig grantre i det venstre hjørnet av kirkegården.

En naken flaggstang står oppreist like ved, en annen flaggstang ligger nesten flatt langs bakken. Midt imellom en stor naturstein med en minneplate i jern laget av Ulefos Jernværk i Sondre Norheims hjemfylke Telemark.

Jeg leser teksten:

«In memory of Sondre Norheim. Pioneer and champion of modern skiing».

Som guttunge besøkte jeg Morgedal, hans fødested, nå noen tiår senere er jeg ved hans siste hvilested, ute på den amerikanske prærien. Jeg må medgi det føles spesielt å stå her ved graven til skipioneren fra fedrelandet.

Dette er mannen som har inspirert generasjoner på generasjoner til skigåing.
Jeg tenker på mine medbrakte langrennsski hjemme i Washington. De ligger dessverre fortsatt urørt i skiposen etter at vi flyttet over. Snøfattige vintre i USAs hovedstad må bære skylden.

Gravsteinen til Sondre Norheim

Gravsteinen til Sondre Norheim passes nå langt bedre på enn før.

Foto: Jon Gelius / NRK

Jeg rusler en tur på kirkegården blant et tjuetall graver. På gravstøttene leser jeg navn som Stutrud, Vermedal, Bredalen, Kolve og Braathen.

Og her fant man også for 47 år siden den umerkede graven til Sondre Norheim.

«...en av Norges største menn...»

Under en minneseremoni året ettet ble Sondre Norheim omtalt som den raskeste mann i verden på ski da han levde. Det ble understreket at hans skipionervirksomhet aldri fullt ut ble verdsatt og anerkjent mens han levde.

Det amerikanske senatet fikk samme sommer vite om gravstedet til Sondre Norheim, takket være en tale som Nord-Dakotas senator holdt. Han lovpriste ham som mannen som hadde revolusjonert skiverdenen i det 19. århundre.

Amerikanerne har senere hedret Sondre Norheim med egen statue i byen Minot i Nord-Dakota, den nærmeste byen i traktene der han levde.

Men det er utenfor allfarvei, midt ute på prærien, at en av Norges store helter har sitt gravsted – nesten som en godt bevart hemmelighet.

Det slår meg at det ikke finnes et eneste lite skilt som viser veien hit.

Jon Gelius på kirkegården

NRKs korrespondent ved graven til skihelten.

Foto: Thomas Hass / NRK

Jeg får min skeptiske fotograf til å ta et bilde av meg ved graven til den norske skihelten, før vi går tilbake mot den gamle norskbygde kirken, som for lengst er ute av aktiv tjeneste.

Halvveis over kirkegården stanser danske Thomas og sier: «Du, Jon, det er jo utrolig at en av Norges største menn ligger begravet langt her ute. Jeg tror jammen du må ta et bilde av meg også foran hans grav».

Jeg smiler, snur og tar frem kameraet for å sikre dansken et minne fra det siste hvilestedet til en norsk helt – den moderne skisportens far.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt